lørdag 16. mars 2013

Litt me-time er aldri å forakte!

Denne uken har jeg gjort det jeg absolutt IKKE burde gjøre....nemlig å tillate *flink-pike* syndromet å slippe til....Det slår ikke feil, for hver gang jeg skal gjøre noe som andre kan se, så jobber jeg til jeg stuper! Pga min lidelse så er det slik at jeg er *avhengig* av andres bekreftelser. Det holder ikke med mine egne. Derfor står jeg på og imponerer *hele verden* med mitt tempo, mine kunnskaper og dyktighet hva oppussing angår. Og det har selvfølgelig en pris....en kropp som snakker høyere og høyere for hver dag...inntil den skriker slik at jeg ikke kan unngå å høre at den sier...


Nå er jeg så sliten at tårene renner og kroppen verker....jeg har vondt i alt utenom håret! Fibromyalgien herjer vilt og ubehersket men jeg har bare meg selv å takke. Det er fortsatt mye å gjøre fordi huset må klargjøres før salg. Min elskede jobber og er utstyrt med intet mindre enn ca 12 tommeltotter slik at det meste faller på meg...av praktiske oppgaver altså. Han er teoretikern og jeg er praktikern..så det er likestilling her i huset:)
Det er hyggelig å se at folk stikker innom bloggen, det varmer i hjertet..<3 Men i det siste har jeg rett og slett ikke hatt tid eller krefter til å blogge. Energien brukes på å male vegger og listverk og rydding av rommene som skal fotograferes av meglern. Veldig greit at jeg ikke lider av kastevegring..snarere tvertimot! Min elskede derimot.....enough said:))
Begynner å se slutten på det som må males, nå gjenstår det bare  1 strøk på 2 vegger i stuen og dørkarmene rundt i huset. Det er en enkel og ikke så slitsom jobb...det er bare kjedelig:))
Ønsker deg en riktig god helg...ta godt vare på deg selv:))

lørdag 9. mars 2013

Brukt og nytt i skjønn forening!

Siden vi nå skal flytte sammen blir det store endringer i planene vedr stuen. Vi kommer til å bruke de fleste av møblene til Sjefen fordi mine møbler passer ikke helt inn i interiøret jeg har bestemt for oss...som han har sagt seg enig i:))
Han har noen rimelige glassbord vi kjøpte på Jysk for 6 år siden men de er så stilige at de blir med på lasset!
Stolen er kastet for lenge siden.....den var et impulskjøp og stolen var alt annet enn god å sitte i...

Jeg har laget et lite inspirasjonsboard over farvene og stilen vi kommer til å ha i Casa Happy....Vi snakker rødbrunt treverk...grå tweedgardiner m/skinnkant...glass og stål...silketrekk på puffen....



Stuen skal males på nytt, 2 av veggene blir sølvgråe...og de 2 andre får en farve som kalles Vital...mørk oransje-aktig som gir varme og liv til rommet. Igår fikk jeg forresten stoffet som puffen skal trekkes i, og jammen viser det seg at det er nøyaktig det samme som du ser i midten på de oransje putene..sprøtt ikke sant:)) Og de er bestillt fra 2 forskjellige deler av verden!



Min elskede er superfornøyd med forslaget, det er jeg også! Det blir røft, maskulint men varmt og innbydende..akkurat slik det skal være i et hjem:))

Det blir rart....

Vi skal selge huset...Casa Diva...Det er der vi bor nå. Så skal vi flytte sammen i Casa Happy:)) Det er mange år siden jeg har bodd sammen med en kjæreste....så det å skulle forholde seg til en annen voksen døgnet rundt blir en stor men fin overgang. Vi er 2 raringer som skal leve livet sammen i håp om å få lov til å bli gamle sammen...:))

Når 2 skal dele et hus som er mindre og med en helt annen planløsning må man tenke seg godt om og finne en måte å ivareta sine interesser og behov på en måte som gagner begge. Fordi han jobber og jeg ikke gjør det så har vi separate soverom. Han liker å ha det ganske kaldt når han sover mens jeg må ha det varmt...Han snorker!...neida, jeg gjør da ikke det..ehhh kremt....og vi har ulike døgnrytmer..derfor er det best slik. Jeg får min lille hule hvor jeg kan drive med mine ting..og det er også husets røykerom. I en alder av 49 nekter jeg å stå ute og gjøre akkurat dèt...så et av kravene var at en av bodene inne ble gjort om til røykerom/kontor. No problema...han har skjønt at happy wife er happy life:))
Gudskjelov har vi ganske så lik smak når det gjelder interiør, slik at det meste av våre møbler kan brukes i det nye huset...sparer ganske mye penger på det!

Noe av det viktigste i et forhold er tillit og takhøyde. Vi gir hverandre begge deler. Ingen trenger å forklare hvorfor man ønsker å trekke seg tilbake eller gjøre et eller annet i et annet rom. Det handler om å gi hverandre space....Mennesker med kontrollbehov er jeg sååå ferdig med..orker ikke å måtte stå til rette for og skulle forklare hver minste lille ting. Jeg er for gammel til det. Han er slik han også...og takk for det:)) Det blir rart men godt å endelig kunne kalle seg samboere. For det er det vi skal nå...bo sammen. Tiden som særboere er forhåpentligvis snart over. Vi gleder oss til å flytte og skape et liv sammen og lage minner sammen i Casa Happy:))



torsdag 7. mars 2013

Lady in red.....

Ikke helt min dag idag....Våknet tidlig pga magesmerter og uro i kroppen. Stress kalles det visstnok. Jeg ble sittende og se på et program om noen som lette etter sine foreldre...*Find my family*....Jeg vet jo hva slike program gjør med meg...de slår meg ganske så rett i bakken. Som han ene som lette etter sin mor sa; *jeg har alltid følt meg utenfor*....kunne ikke sagt det bedre selv. Følelsen av å ikke passe inn...eller være en del av *noe*....det er en sår følelse som forsterker ensomhetsfølelsen veldig. Den lille piken som er på stadig leting etter fellesskapsfølelsen...etter noen som kjemper hennes sak og beskytter henne...hun er en del av meg og vil være det resten av livet. Min elskede prøver sitt aller beste å forstå og gjøre det han kan...bless him for that:), men han kommer fra et møblert og trygt hjem og har aldri vært i nærheten av slike opplevelser jeg har vært igjennom.
Det er mye som skal skje nå fremover og når uforutsigbarheten blir en del av dagene...da kjenner jeg angsten kommer krypende. Hva skjer....Blir ting som jeg tror og håper...Vil vi trives....Ting jeg ikke vet svaret på men som er veldig viktig. Det er bare tiden som kan vise om det blir slik.
Jeg har grått mye idag....og det gjør godt å få det ut. 
Fibromyalgien herjer som bare fy men jeg nekter å tygge smertestillende bare fordi.....Litt smerte, både fysisk og mentalt er helt greit, det tåler jeg. Hva jeg derimot kjenner at jeg ikke tåler så bra, er følelsen av å ikke passe inn noe sted...Den beste beskrivelsen jeg kan gi er å være en rødkledd blant alle de andre som er kledd i hvitt....Så idag har jeg den røde kjolen på....Kanskje morgendagen velger en annen farve til meg...I hope so...