Tenk så heldig jeg er....

Igår når jeg skulle legge meg begynte tankemaskineriet å jobbe...vi snakker overtid!! For jeg ble liggende å tenke på hvor ufattelig heldig jeg er.....Det er nesten overveldende med tanke på hva jeg har vært igjennom og hvordan livet har vært.
Lyset i livet mitt...min sønn altså:))...hva skulle jeg gjort uten ham?...Det vil jeg ikke tenke på engang! Han er morsom, snill og kjempeflink i det han gjør..og jeg er så stolt av ham:)) Jeg takker de høyere makter for at jeg får lov å være mamman hans...lucky me:))
Kjæresten min...AKA Sjefen:)) Det han ikke er villig til å gjøre for at min sønn og jeg skal ha det bra er ikke verdt å nevne!! Han strekker seg ufattelig langt fordi han er så glad i sin lille familie...det er så godt å oppleve å bli elsket fordi man bare er den man er....og det er mer enn bra nok! Lykke!! Oppmerksom, inkluderende og snill og en skikkelig MANN med ryggrad. Ikke noe tull der i gården nei! Han sto ved min side da det stormet som verst og de fleste ville ha løpt...men han sto stødig som et fjell...det er mannen sin det:))
Venner...det er godt å ha det. Mine er gull verdt og jeg er så trygg på at de er der for meg uansett! Om det går 3 uker eller 3 timer mellom vi snakkes eller møtes så er det greit. Vi kjenner hverandres liv og *rytmer*......noe som gjør at vi har den dypeste respekt og forståelse for hverandre.
Jeg har mat i magen, tak over hodet og trygghet i livet mitt. Det har vært en *long and bumpy road* hit....og hvis jeg tenker på hvordan livet en gang var...så blir jeg fysisk kvalm og får skikkelig angstanfall.....for det var et rent helvete rett og slett. Hver eneste dag takker jeg for at jeg har det så utrolig bra...jeg har det så godt og jeg unner alle å oppleve det. Og jeg takker også for at jeg hadde styrken til å kjempe meg gjennom mitt livs kamp....og komme enda sterkere gjennom det...Heldige meg:))