Shame on me!

For 2 uker siden ble vi oppringt ganske sent på kvelden av leieboern/Ida...Vi ringer tilbake og får vite at det fosser vann utover badegulvet. Vi blir ganske gretne men drar umiddelbart til Casa Diva i Drammen og blir møtt av en relativt gretten leieboer. Hvorfor hun var gretten var fordi jeg var med..Hun har sagt klart ifra til min elskede at hun ikke vil verken se meg eller snakke med meg. Hva har jeg gjort? Jo, jeg har avslørt hennes løgner flere ganger og er det noe psykopaten ikke tåler så er det akkurat dèt.
Siden jeg er den praktiske i forholde prøver jeg å fikse det tette avløpet men må gi meg fordi jeg skjønner at dette må fagfolk ordne opp i.  Min kjære spør henne om hun er ute av leiligheten til avtalt dato og hun svarer at *jada, selvfølgelig...himler med øynene og sier at det er da ikke noe problem*...Da sprekker jeg totalt og sier: Men vi sa deg opp 3.august....Du ble lovt 5000,- kroner som et plaster på såret pga oppsigelsen, du fikk forskudd på de pengene for å dra på visninger et sted DU ville bo.......du har sagt ifra deg 2 leiligheter...og er her fortsatt...Hvordan i helvete kan du si at det ikke er noe problem?? Jeg har aldri vært så forbanna i hele mitt liv..aldri! Av prinsipp kaller jeg ikke folk for tapere...det er stygt og nedverdigende. Det ene ordet tar det andre og jeg sier til henne; vet du hva Ida...du har tapt...på alle punkter...du er en taper. Vi har gjort alt riktig, prøvd å hjelpe deg på alle måter, og du sparker oss i ansiktet. Selvfølgelig kaller hun meg taper og det var da jeg sprakk og gjorde det jeg ikke burde gjort...jeg dyttet henne skikkelig i skuldern. Alt av sinne, frustrasjon og skuffelse kom frem da...Hvor mye drit skal et menneske tåle uten å reagere? Takk gode makter for at min elskede er en mann som  forsto at dette kunne gå veldig galt så han fikk stoppet meg ...Hadde han ikke gjort det tør jeg ikke tenke på hva utfallet kunne ha blitt...
Jeg er skuffet over meg selv fordi jeg reagerte slik jeg gjorde. Jeg hadde ingen rett til å gå på henne...overhode ikke! Der og da burde jeg vist meg som et større og bedre menneske og bare gått...Så kan man spørre seg om hun har rett til å behandle oss slik hun har gjort. Selvfølgelig har hun ikke det, men hun vet ikke bedre fordi hun er den hun er. Vet jeg bedre? Javisst gjør jeg det. Shame on me for det valget jeg tok der og da....det burde aldri ha skjedd. Verden går videre og vi er en erfaring rikere...