Grumpy people...what a joy they are....

Nordmenn er opplest og vedtatt en sutrenasjon av dimensjoner! Og jeg kan ikke få sagt det tydelig nok hvor sterkt jeg misliker regelrett sutring. Gjerne basert på...ingenting! Enkelte har det faktisk ikke bra dersom de ikke får klaget sin nød. Om det er over matvarepriser, eller folkeslag eller hva det nå måtte være..samma det bare de får sutret litt...da blir alt så meget bedre...øøøhhh...
For det er gjerne sånn at de som klager og sutrer mest er de som har det bra. Men å ta 2 steg tilbake og se på hva man egentlig bitcher om...dèt er så vondt og vanskelig!
Mange bruker bloggen sin som dagbøker og skriver om hvordan de har det. I min verden er det en stor forskjell på å sutre over at man har lagt på seg kontra å fortelle at angsten eller flashbacksene herjer...Man er selv herre over hva man putter i seg og da nytter det ikke å sutre i etterkant og la sin skuffelse over seg selv gå utover andre.
Jeg har gått i terapi i mange år og noe av det viktigste jeg har måttet lære meg er å rette sinnet/frustrasjon/følelser dit de hører hjemme. For det er faktisk ikke kjærestens skyld dersom jeg er sur på meg selv pga vektøkning...for ting jeg har valgt å putte i meg f.eks. Da har jeg ingen rett til å ødelegge hans dag med mitt dritthumør! Hell no!

Bildet er lånt fra Google

Svigers er sånn. Energivampyrer kaller jeg slike som tapper folk for energi pga konstant klaging og fordømmelse. Bare èn av grunnene til at jeg ikke har sett dem på 6 år...og det var mitt valg..Grensesetting kalles det :) Orker ikke sånne negative folk rundt meg som er mer opptatt av hva man veier enn hvordan man har det! De har flere hundretusen på konto...men de har sort belte i bitching over priser og avgifter på alt...rett og slett!
Jeg velger bevisst hva slags folk jeg vil ha i livet mitt. Og jeg velger folk som står på, som evner å se det positive i ting og som faktisk forstår hvor godt vi egentlig har det :) Count your blessings sies det....det gjør jeg stadig vekk og du verden så godt jeg har det :)

Ha en finfin dag, ta godt vare på deg selv :)

Skal vi bytte?

Enkelte mennesker tåler ikke min fleip om at jeg jobber i AS Helårsferie....som jeg velger å kalle det. Jeg er jo 100% uføretrygdet og da føles det jo slik at jeg har helårsferie faktisk.
Jeg har blitt kalt arrogant, drittkjerring...you name it...Men bak disse aggressive uttalelsene..aner jeg et snev av misunnelse...Men back at`ya...du som tror det er så herlig å ikke ha en jobb å gå til. Eller som tror at jeg faker fordi man ikke kan se mine lidelser utenpå...Du er herved invitert til å ha min hjerne og mitt hjerte i 1 uke. Det du får da er følgende: angst, sosialangst, en personlighetsforstyrrelse, en kropp som herjes av fibromyalgi, PTSD, bulimi, tvangstanker vedr mat, forstyrret selvbilde. I tillegg får du også flashbacks, en følelse av å aldri høre til noe sted. Og på toppen av det hele; et samfunn som ser ned på deg og fordømmer deg fordi lidelsene dine ikke sees utenpå. Så....skal vi bytte?
Jeg tar gjerne det livet du har;  å kunne bidra til fellesskapet på en mer konstruktiv måte enn hva jeg gjør nå med min lave skatt....Kritiske blikk og krasse kommentarer gleder jeg meg også da  til å slippe  i en ukes tid :) Å føle seg viktig,  hel og totalt uten synlige eller usynlige plager...gudbedre...det skal bli godt! For ikke å snakke om å kunne slippe å lure på hvilken årstid det er uten å sjekke kalendern eller kikke ut av vinduet....Dagene flyter ikke så i ett når man jobber som når man er mottager av kunstnerlønn...ja det er en fleip..det også!....
At voksne oppegående mennesker fordømmer uføretrygdede mennesker uten tanke på å sneie borti tanken om at enkelte lidelser ikke står stemplet i pannen...det finner jeg merkelig....Men det er kanskje slik når man er blottet for empati og menneskekunnskap? Er det èn ting  jeg aldri vil bytte med deg så er det min livserfaring og selvinnsikt. Men alt den andre....det skulle jeg gjerne hatt tilbake. For jeg var der. Jobbet til jeg stupte og ble liggende...my mistake at jeg ble liggende altfor lenge...Men jeg har reist meg, med hjelp av fantastiske mennesker og egen innsats. Jeg kan ikke jobbe mer, til det er skadene altfor store. Men vet du hva? Det er greit. For jeg har prøvd. Så inntil du vet hele min..og andres historie....hysj!

Planene fremover...

Selv om jeg jobber 100% i AS Helårsferie..les: er uføretrygdet, så har jeg faktisk planer :) Noe jeg syns er veldig viktig for å ikke føle at jeg visner helt når jeg bare går hjemme. Det første jeg skal er å gå ned 8 kg. Hvorfor akkurat 8? Fordi da er jeg der jeg trives best. Og det skal skje over tid. Ikke noe mirakelkurer a la 10 kg ned på 2 uker...for så å sprette opp 15 kg over de neste 4 ukene. Been there-done that! Du snakker om bortkastet tid og penger! Sunn mat og bevegelse er det eneste som fungerer...alltid :)
Så er planen å få ferdig soverommet mitt helt. Det eneste som gjenstår nå er et klesskap og en sengegavl...helst med hvitt skinn for det er så lekkert! Og til neste år skal det legges nytt gulv der. Nå er det vegg-vegg teppe der og det har vært usannsynlig varmt og klamt der pga teppet denne sommeren.....Liker gulv jeg kan vaske jeg :)
Punkt 3 på listen er å spare til en Louis Vuitton Messenger Abbesses...som forøvrig ser sånn ut..

Bildet er lånt fra Google

Planen er å kjøpe den på eBay, fra den samme selgern som jeg kjøpte min forrige LV veske fra. Selgern er forøvrig en butikk i Tokyo hvor reglene for å selge brukte merkevarer er veldig strenge. Der skal man sertifiseres osv osv....Og det er faktisk slik nå på eBay at hvis man prøver å selge fakevarer blir man politianmeldt! Enkelt og greit!

Det å gjøre noe meningsfylt og fylle dagene med gjøremål har jeg stor tro på. Jeg har dager hvor jeg ikke får gjort noe pga angst og fibromyalgiplager. Èn ting skal jeg klare uansett hvor ræva dagen er og det er å pelle meg i dusjen og få på meg skikkelige klær. Det er ikke en plan...det er et must for å beholde verdigheten og selvfølelsen :)

Bildet er lånt fra Google

Kjør pent og ta vare på deg selv :)

Come into my office :)

Dette rommet tilbringer jeg mye tid i. Det er her blogginnleggene skrives, det er her det freses, furtes, gråtes og røykes...ja jeg har mitt eget røykerom/kontor. Veldig heldig sånn :) Jeg måtte gjennom 2 malerunder før jeg fant ut at hvorfor ikke bruke den farven jeg vet jeg trives best med....litt treg i oppfattelsen der ja...hihihii :) Anyway....jeg endte opp med å male 3 av veggene i en farve som heter Hule...dyp marineblå....bare elsker den farven :) Den siste veggen, altså der gardinene er malte jeg hvit. Enkelt og greit.

Og selvfølgelig må det være bling-blinglampe i taket!! Haalloo......:) Gardinstoffet er kjøpt fra USA og kostet under 50 kr metern! Mønsteret kalles Sultana og du finner det her...

Ole Brumm-skoene som sønnen brukte da han var liten...De betyr så mye for meg..Akkurat som det skapet de henger på. Et skap jeg kjøpte da jeg hadde flyttet til Drammen. Jeg fant det på Fretex og falt pladask. Hvem som har laget skapet, det har jeg ingen anelse om, jeg vet bare at jeg digger det:) Sjarmerende og spesielt er det.....

Vi trenger space min kjære og jeg. Han har sin mancave og jeg har kontoret. Det er så deilig å kunne trekke seg tilbake og drive med sine ting uten å bli forstyrret av noen. Å være *me myself and I* er viktig for meg...for alle mener jeg. Vi har takhøyden og rausheten i forholdet og har full forståelse for den andres behov. Ingen sure kommentarer om  at *hvorfor vil du ikke sitte her* eller noe annet. Gotta love that...I know I do og jeg kunne ikke vært sammen med noen som ikke ga meg luft!....:)

Er det virkelig så enkelt?

PT....Personlig Trener...eller slavedriver om du vil :) Nei jeg skal IKKE bli det, men jeg ser at det er altfor enkelt å bli det! Noen påstår at de brenner for overvektige og vil hjelpe dem...men når man ikke kan hjelpe seg selv engang, hvordan kan man da tro at man er istand til å inspirere og motivere andre? Når det kommer flerfoldige innlegg i uken/satt på spissen...som handler om enten manglende motivasjon eller fravær av viljestyrke og legitimering av sprekker på diett og vektøkning osv osv...da begynner jeg virkelig å lure. Personlig hadde jeg ikke likt å hatt en PT som var overvektig....da mener jeg med bilringer og som fremstår som lite trent, fordi det sender signaler om at vedkommende ikke tar seg selv og sin kropp på alvor. For å si det sånn; det blir for meg like dumt som at jeg skal få andre til å slutte å røyke når jeg røyker selv! En trener skal motivere, være et forbilde, inneha nok kunnskap om overvekt og hvorfor folk er overvektige/ eller blir det...Ei heller passer det seg at en PT snakker nedsettende om seg selv og andre overvektige ved å kalle dem det styggeste ordet jeg vet om..*feit*...Alle vet at det er et av de mest brukte mobbeordene, noe alle som enten har vært eller er overvektige dessverre altfor ofte opplever eller har opplevd. Hva slags signaler sender det h*n som endelig har tatt motet til seg og oppsøker et treningssenter? Skal man virkelig der også få slengt i ansiktet noe man har hørt altfor ofte? Er det virkelig så enkelt som at hvis man har gått ned X kilo så er det fritt frem og dermed kan *alle* som vil bli en PT? Fordi man har muligheten på nett? Nå vet jeg at noe av *utdannelsen* innebærer at man må vise sine kunnskaper i praksis. Da håper jeg de som egentlig aldri burde bli PT ramler fort av lasset. For det stinker av hele opplegget spør du meg!
Jeg stiller krav og har forventninger til de som jeg ber om at skal hjelpe meg..mot betaling, og da forventer jeg faktisk at de kan tingene sine. I alle år, fordi jeg har vært overvektig selv, har jeg hatt og har fortsatt en dyp respekt og forståelse for overvektige og deres liv/hverdagsutfordringer. Men når jeg ser at overvektige bruker andre overvektige ene og alene for å bli kjent og under påskuddet om at de ønsker å hjelpe andre overvektige....da blir jeg skuffet og forbanna...Det er så smakløst og respektløst som det går an. Men vi vet jo alle at enkelte er villige til å selge sjelen sin i håp om *fortune and fame*.....Har bare èn ting å si om hva jeg syns om det....æsj!

Det var dagens utblåsning og det var godt å få det ut :)

Bildet er lånt fra Google

Ha en fantastisk dag og ta godt vare på deg selv :)

I have a dream....

...eller flere :) Min absolutt største drøm er å få overvære Edinburgh Military Tattoo....Er det noe som fascinerer meg så er det flotte menn i uniformer som kan å marsjere/drille....aaahh...sukk :) Dessverre skjer det akkurat når min elskede må på jobb igjen/ han er lærer....så jeg må enten dra alene eller vente til han har blitt pensjonist :) Og noe av det vakreste jeg vet å høre på er sekkepiper!! Gåsehud og tårer i et salig kaos.... Det er noe med den musikken som går rett hjem hos meg og jeg blir så rørt...spesielt når jeg hører Amazing Grace spilt på sekkepipe...Oh Lordi... gi meg kleenex! Jeg var på Oslo Military Tattoo for mange år siden..men det kan nok ikke sammenlignes med det som skjer i Skottland nei!

Bildet er lånt fra Google

En annen av mine store drømmer er å være med i en luftballong! Selv om jeg har høydeskrekk så er det noe med luftballonger jeg bare digger og har veldig lyst til å oppleve....Og min kjære har snakket litt om hvordan han kan få til det....tenk om..tenk om :) Tenk så fantastisk gøy da! Se landskapet fra fugleperspektiv og bare seile avgårde......Jatakk kjære....:)

Bildet er lånt fra Google

Er du en drømmer eller er du av typen som drømmer men gjør alt for å få oppfylt drømmene dine?

Når maten blir en fiende....

Jeg har slanket meg siden 1984.....Det er 30 år det! 30 år med fokus på å bli tynn..for enhver pris! Det begynte da jeg ble dumpet av min daværende kjæreste...1 uke før vi skulle feire 2 årsjubileum...Det er lite jeg husker fra dagene etter. Jeg må ha fått sjokk tror jeg for jeg så ikke at den kom i det hele tatt. En syk tanke om at hvis jeg bare ble tynn nok så tok han meg tilbake festet seg og jeg gjorde alt for at det skulle bli slik. Men det ble jo ikke sånn...Sånn det ble var at maten ble min verste fiende. Mat ble et nødvendig onde. Ikke hadde jeg matlyst, jeg var kvalm av sorg og det lille jeg fikk i meg kastet jeg opp igjen. Det kalles bulimi. Den befriende følelsen av å kvitte seg med maten ble en rus.....Også følelsen av å være ren...altså å ha forbrent det jeg spiste. Trening. Joggebølgen herjet og jeg hev meg på. Løp gatelangs i Oslo og har vel aldri sett bedre ut. 171 høy er jeg og veide da 54 kg på det laveste. Men jeg er kraftig bygd og vil aldri se radmager ut uansett...noe jeg vet nå. Det var ikke den ting jeg ikke var villig til å gjøre for å bli enda tynnere. Misbruk av vanndrivende tabletter og avføringspiller ødela nesten hele systemet. At jeg overlevde er ufattelig. Jeg har krøpet på alle 4 i smerter pga avføringstablettene....Var sikker på at jeg kom til å dø der og da. Lot jeg det stoppe meg? Åh neida.
Ambulansen hentet meg da jeg besvimte på et utested.....Dagene i forveien besto av tabletter, vann og tilsammen 2 skiver...som ble kastet opp...Min venninne og jeg satte oss ned og jeg tok en liten slurk av en øl....så besvimte jeg. Ble kjørt på legevakten og fikk beskjed om å spise..og thats it! Livet besto av å slanke seg....bli radmager og lykkelig. Ehh....nei. Jeg ble enda mer ulykkelig fordi jeg ikke ble så tynn som jeg ønsket. Selv på det laveste var jeg i mitt hode og i mitt speil altfor stor. Det er kanskje noe i det man sier....*man ser det man vil se*.....

Bildet er lånt fra Google

Maten er nå 30 år etter fortsatt en fiende. Men jeg har blitt venn med den....så god venn som man kan bli med det som er ens verste fiende. Tankene rundt vekt og str lurer i bakhodet, noe det alltid vil gjøre. Men jeg har akseptert at det er sånn. Og jeg spiser sunt fordi det er bra for meg. Men redselen for å bli stor er der. Jeg drømmer nå om å gå ned noen kilo. Jeg vet hvordan jeg skal gjøre det og hva som må til. Noe har jeg lært etter så mange år med spiseforstyrrelser....det gjenstår bare å lære meg at jeg er god nok slik jeg er uansett hva vekten viser. Jeg er ikke overvektig, så jeg trenger strengt talt ikke å gå ned disse kiloene. Men det handler om å føle seg vel og det faktum at klærne sitter penere på. Hva vekten viser betyr noe og de som sier at de ikke bryr seg om det mistenker jeg for å ikke fortelle hele sannheten..... Vekt er en jentegreie og de aller fleste jeg kjenner er opptatt av tallet på vekten.
Det er mange år siden jeg kastet opp sist og avføringstabletter er historie. Det samme med vanndrivende midler. Det er jeg veldig stolt av. Og jeg har lært å leve med disse tankene og la de forbli tanker.
Når jeg nå vil ned i vekt kommer jeg ikke til å nekte meg verken kaker, junkfood eller noe annet. Det handler om måtehold.
Noen tanker der på morningen, men jeg vet at mange sliter med slike tanker og derfor ville jeg dele.... 

Ønsker deg en fin uke...Ta godt vare på deg selv..:)

My Divaliscious bedroom!

Et av de rommene her i Gjøkeredet som jeg er mest fornøyd med er soverommet mitt. Vi har separate soverom fordi vi har ulik døgnrytme og vi tar hensyn til våre egne behov...ikke noe mer spennende enn det :) 
Nuvel......tilbake til soverommet. 3 av veggene er malt i en farve som heter Marrakesh...men jeg blandet den ut med litt hvitt for å få den litt lysere :) 

Tapeten bak sengen er kjøpt på eBay til kr 250,- pr rull...I Norge koster den det dobbelte...ihvertfall! Jeg digger *knappetapeten*...:) 

Lysekronen er kjøpt på Dag`s Marked og jeg betalte 699,- for den...Den løfter inntrykket av rommet og som det luksusdyret jeg er så må jeg ha litt bling-bling rundt meg.

 

Dette gardinstoffet er mer gullfarvet enn hva bildet viser...men det er så vakkert! Også kjøpt på eBay...brodert silketaft til 250,- kr metern...Kan ikke annet enn å like sånne priser :)

De små nattbordslampene fikk jeg tak i på Jysk...hele 149,- kr pr stk :) Puter er et must! Mange og i forskjellige varianter. Mine er både hjemmelagde og ferdigsydde/kjøpt.

Har også store planer om et headboard/sengegavl etterhvert.....men nå skal jeg bare nyte det faktum at jeg ikke skal pusse opp noe mer.

 

Ønsker deg en avslappende søndag...Nyt den og gjør det beste ut av dagen :)

Dine problemer er dine!

Jeg trodde jeg leste feil da jeg kom over følgende uttalelse: jeg syns det er så egoistisk at folk som vet at jeg er på slankern spiser kaker, is, godis eller annen usunn mat i mitt nærvær....Og jeg har lest flere slike uttalelser fra folk som er på diett/slanker seg.......Seriøst??!! Du må kødde!! At du ikke har snev av viljestyrke er faktisk ene og alene ditt problem og derfor bør du ikke plage meg eller andre med slike egoistiske *ønsker*..! Hvor mye hensyn skal man ta? Skal man forstå folk ihjel og la de styre livene våre? Jeg mener NEI! Det er noe med å sette grenser for hvor mye man skal la andre bestemme. DU må ta ansvar for at DU ikke har viljestyrke og ikke overføre det problemet til meg.

Alle har vi opplevd at det er kaker, snitter eller noe annet på jobben i en eller annen sammenheng. For mitt vedkommende var det aldri et problem. Var jeg på slankern, javel...da tok jeg enten 1 stykke eller jeg droppet det. Det var faktisk ikke verre enn det. Hvorfor problematisere det og kreve at *alle andre bør ta hensyn til meg*..? Det i mine ører bekrefter bare at man ikke er villig til å ta ansvaret selv men overlater det til andre. Rimelig egoistisk det også mener jeg.
Å be folk om å ikke drikke seg fulle eller røyke i sitt nærvær syns jeg ligger på et helt annet nivå. Da snakker vi om reell helsefare. Enkelte er så allergiske mot røyk at de blir veldig syke og derfor må be andre om å la være å røyke i deres nærvær. Det bør være en selvfølge at man tar hensyn til det. Jeg røyker selv og har ikke noe problem med å etterkomme et slikt ønske. Når jeg er på besøk hos noen og jeg skjønner at det ikke røykes i det huset, jammen da er det jo bare å gå ut :) Jeg gidder faktisk ikke å spørre engang om jeg kan få røyke inne. Hvorfor skulle jeg det? Det er mitt problem at jeg røyker :)
Min elskede og jeg rører ikke alkohol. Vil noen ta seg en øl eller et glass vin, så er det greit. Men fulle folk, de er ikke velkomne her. Da sendes de hjem. Hvorfor? Fordi det finnes ikke mer uforutsigbare folk enn fulle eller rusa folk. I verste fall kan det være snakk om liv eller død. Enkelte tåler ikke rusmidler i det hele tatt og blir ekstremt aggressive. Det liker ingen av oss og derfor har vi de reglene som vi har.

Ellers har jeg det bra og nå fikk jeg det mye bedre etter denne utblåsningen :) 

Ha en riktig god helg, kos deg og ta godt vare på deg selv :)

På tide med nye briller...

Jeg elsker mine briller fra Chanel, men nå er det på tide å bytte. Jeg må ha nye glass og jeg ønsker meg en innfatning som er snillere til mitt ansikt. Les: ikke sorte :) På Mallorca prøvde jeg en stålinnfatning og jeg falt pladask. Ikke bare er de klassiske men det er en *farve* som kler meg bedre. Min ansiktsfasong kler best en bred, smal og firkantet modell...noe slikt som denne:

Bildet er lånt fra otticanet.com

Gucci har mye lekkert og en av mine favoritter er denne modellen i *turtle* brunspettet....stor forskjell på å ha sort innfatning kontra brun!!

Bildet er lånt fra interoptik.no

For oss som bruker briller nesten døgnet rundt, så er kvaliteten veldig viktig. Brillen skal være behagelig å gå med i mange timer, den skal kle ansiktet, gjerne være litt typete :) For meg blir det et smykke jeg skal være stolt over å bære og å vise frem. Derfor bruker jeg litt mer på briller enn hva andre ønsker å gjøre. 

Selvfølgelig hadde det enkleste vært å bruke linser, men det kan jeg bare glemme! Har altfor liten tåreproduksjon...*jøss..har jeg det...jeg som ei sippeguri av en annen verden*...:), har prøvd linser men så ut som en dreven hasjrøyker etter kort tid og måtte bare legge det prosjektet på hylla! Jeg gleder meg til å gå på brilleshopping og forhåpentligvis finne et par briller jeg er like fornøyd med som det jeg har vært hittils med Chanel-brillene mine. For de var verdt hver eneste krone jeg betalte for de :)