onsdag 6. august 2014

Flytting nr 44...

Det synker sakte men sikkert inn at jeg nå faktisk har flyttet 44 ganger...Horribelt er ordet som best kan betegne hvordan det faktisk føles. Det er nesten så jeg ikke klarer å ta det innover meg...det blir veldig overveldende. Pakke, flytte, omstille seg...og repeat!
Hele livet mitt har bestått av flyttinger hit og dit. Jeg visste aldri hvor lenge jeg kom til å bli dit jeg flyttet...Bare det skaper en stor uro og det er vanskelig å knytte seg emosjonelt til både folk og sted...
Å røske teppet unna føttene kan vel best beskrive følelsen når man visste at det var bare å belage seg på atter en flytterunde. Hva slags dialekt skulle jeg lære meg? Ville jeg få venner eller ville det være som før...følelsen av at det var bare meg mot alle andre...
Etterhvert som man blir eldre ser man tydeligere bivirkningene av en slik oppvekst. Tilhørighet blir et fremmedord og rastløsheten herjer stadig vekk. Jeg har sagt det før og sier det igjen; det er som å sitte på en benk på en togstasjon med kofferten ved siden av deg......klar for neste tog og ikke vite hvor det stopper hen! Enhver flytting reaktiverer minner om alle de forrige. Så igjen er jeg på leting etter ro og sjelefred men vet ikke hvor jeg skal begynne å lete....Kanskje det best kan sammelignes med å plasseres midt i en labyrint og ikke vite noe om hvor du skal gå for å finne veien ut....Men som man sier; det var en vei inn og da er det alltid en vei ut!




Bildet er lånt fra Google og er et maleri av Salvador Dali. Tittelen på maleriet er The Railway Station at Perpignan...1965



10 kommentarer:

  1. Huff dette var ikke god lesning vennen min. Jeg kan ikke sette meg inn i hvordan dette er, men jeg kan være der å lytte til deg. Tenker og ber for deg Diva.

    Mvh Ragnar

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei vennen :) Det viktigste er det du sier selv; du kan være der og lytte...og du er en god lytter..og en veldig god venn :) Tusen takk for det Ragnar :)

      Slett
  2. Huff så kjempetrist å høre vennen <3 :( Tenker masse på deg vennen, og vit at jeg er der for deg <3 :) Vær sikker på at det kommer en dag hvor du finner at der hører du hjemme, og at du har tilhørighet.

    Ønsker deg en kjempefin onsdagskveld videre <3 :)

    Stor klem fra Toril

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei vennen min :) Den dagen kommer nok sikkert, det er bare det at nå virker den så langt unna...skjønner? Ha en fin dag videre og stoor klem :)..<3

      Slett
  3. Det hørtes utrolig slitsomt ut. Håper du kan bli der du er nå, med fint kontor og alt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei HL :) Ja det er fryktelig slitsomt, både fysisk og psykisk...Etterdønningene og reaktiveringen er det som er mest slitsomt syns jeg....Veldig hyggelig at du liker kontoret mitt :)

      Slett
  4. Er tøft og måtte flytte så mange ganger, håper du har gjort det for siste gangen. Skjønner deg når du skriver om hva slags dialekt du må bruke, hva slags venner du skal skaffe osv... Du savner et bestemt sted - masse varme tanker fra meg. På tide med litt søvn nå. Ha en riktig god natt. 24.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei H :) Ja det veldig tøft...spesielt når man er et barn og skulle forholde seg til så store forandringer altfor ofte...kan ikke bli noe annet enn et stort mentalt arr av sånt...Tusen takk for omtanken og ha en riktig fin dag videre :)

      Slett
  5. Hei vennen.
    Å flytte så mye kan ikke være noe som helt kjekt. Jeg synes at jeg har flyttet en del, men jeg hadde noe jeg skulle si hver gang. Jeg har flyttet etter at jeg ble voksen masse, og det blir noe helt annet.
    Skjønner at dagene nå ikke er helt på topp, men jeg håper virkelig at du kommer deg opp igjen, og ser på hva du har nå,
    Deres eget, flott, og selv valgt.
    Stor klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei vennen :) JA det blir noe helt annet når man flytter mye som voksen..Det forholder man seg til på en helt annen måte enn som barn og ikke vite noe om når og hvor!! Det er en tung periode nå, men det blir bra tilslutt :) Stoor og varm klem til deg Lady V :)

      Slett