Det gjør noe med meg....

<div id="5CE887E3-EA87-4A2B-B9FD4149F69D56CA-FC64B9A9-1430-4BEF-B9BC3EEC418BB3D9"></div>



Jada...jada.....jeg vet. Jeg skrev at jeg ville slutte å blogge, men det gjør faktisk noe med meg...eller det gjør mye med meg å lese så mange fine og rørende kommentarer fra dere som følger bloggen min :) Da kom det plutselig et snev av motivasjon tilbake og jeg kjente at jeg egentlig ikke ville gi opp.....Trodde at jeg ikke hadde noe å bidra med men så feil kan man ta!
Så da blir det faktisk slik at jeg tar en liten pause....vips...så er jeg tilbake :)
 Har vi en avtale da folkens? Bra! Og da sier jeg det sånn jeg :).....

Siste innlegg på en liten stund...

Etter å ha blogget mer eller mindre i 6-7 år så takker jeg pent for meg. Det er ikke alle forunt å tiltrekke seg lesere, ei heller å skrive slik at det fenger. Der har du meg. Jeg er god på mye, men det jeg er best på er interiør. Også min store lidenskap :)
Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har psykiske lidelser, og noe som trigger i feil retning er å se at antallet lesere blir færre og færre....Det er sårt og det gjør at jeg rett og slett innser at dette er ikke bra for meg. Er det noe jeg tar på alvor så er det min psykiske helse...Den er viktig!
Ei heller skjer det så mye i mitt liv at det er verdt å skrive om det :) Det er liksom måte på hvor mye happenings det blir ut av å være hjemme mesteparten av tiden.
Skal jeg blogge igjen så blir det en ren interiørblogg...men den tid den ..glede??..:)

Takk til dere som har funnet veien innom, jeg har satt stor pris på hver og en av dere :) Og så avslutter jeg med å si det jeg alltid har sagt;....ta godt vare på deg selv :) 

Du finner meg forresten på Facebook...jeg heter Diva Andrea Nyhus...:)

You make me smile...

Du ja! Når humøret er på bånn eller dagene ikke er noe å snakke om egentlig...da lister jeg meg inn hos deg og henter energi. Din positivitet er balsam for sjelen og det er ikke uten grunn at jeg kaller deg Sunshine :) Jeg har aldri møtt deg, bare sett deg for mange år siden på et show i Oslo.
Glemmer aldri da jeg første gangen hørte Paparazzi Mama...Mercedes Benz  .......
Bakoversveis er vel et dekkende begrep om hva jeg syntes om låta....på positiv måte:) En fantastisk lytter er du og takk for de gangene du tar deg tid til å rett og slett være en venn...Da har du fått meg til å smile...atter en gang :)

Jeg er veldig heldig som har så mange fantastiske kvinner i mitt liv. Sterke, enestående, vakre og positive Ladies...Må jo bare elske det! Hver og en av dem er der for meg uansett hvor happy eller sad jeg måtte være...Ikke en eneste gang har noen av dem bedt meg om å skjerpe meg eller noe i den retningen...De vet veldig godt at det skal ikke så mange godord til før jeg er oppe og smiler igjen :)
Hva har jeg gjort for å fortjene å bli beriket med slike vidunderlige mennesker? Vært meg selv... er svaret og det er mer enn bra nok for dem. Å omgi seg med mennesker som bidrar med positivitet, varme, omtanke men som ikke snakker en etter kjeften...det er så viktig! Jeg tror ikke på å forstå ihjel....på et eller annet tidspunkt må man sparke folk ømt men kjærlig i baken :) Jeg orker ikke lenger forholde meg til folk som konstant sutrer eller som ikke vil videre....Det som er så fint når man er så gammel som meg er at man velger sine venner med omhu og slike folk...energivampyrer...de vandrer jeg forbi...Grensesetting på egne vegne er noe jeg på det varmeste anbefaler alle mine nære og kjære :)

Tusen takk til dere alle for at dere er der for meg og lokker frem smilet hos meg når livet herjer...

Flytting nr 44...

Det synker sakte men sikkert inn at jeg nå faktisk har flyttet 44 ganger...Horribelt er ordet som best kan betegne hvordan det faktisk føles. Det er nesten så jeg ikke klarer å ta det innover meg...det blir veldig overveldende. Pakke, flytte, omstille seg...og repeat!
Hele livet mitt har bestått av flyttinger hit og dit. Jeg visste aldri hvor lenge jeg kom til å bli dit jeg flyttet...Bare det skaper en stor uro og det er vanskelig å knytte seg emosjonelt til både folk og sted...
Å røske teppet unna føttene kan vel best beskrive følelsen når man visste at det var bare å belage seg på atter en flytterunde. Hva slags dialekt skulle jeg lære meg? Ville jeg få venner eller ville det være som før...følelsen av at det var bare meg mot alle andre...
Etterhvert som man blir eldre ser man tydeligere bivirkningene av en slik oppvekst. Tilhørighet blir et fremmedord og rastløsheten herjer stadig vekk. Jeg har sagt det før og sier det igjen; det er som å sitte på en benk på en togstasjon med kofferten ved siden av deg......klar for neste tog og ikke vite hvor det stopper hen! Enhver flytting reaktiverer minner om alle de forrige. Så igjen er jeg på leting etter ro og sjelefred men vet ikke hvor jeg skal begynne å lete....Kanskje det best kan sammelignes med å plasseres midt i en labyrint og ikke vite noe om hvor du skal gå for å finne veien ut....Men som man sier; det var en vei inn og da er det alltid en vei ut!

Bildet er lånt fra Google og er et maleri av Salvador Dali. Tittelen på maleriet er The Railway Station at Perpignan...1965

...I`m writing to tell you...

Jeg har ikke helt dagen idag....Masse vonde tanker og følelser som herjer...flashbacks som popper opp uten at jeg har noen som helst kontroll på *hvem-hva-hvorfor*.....Jeg aksepterer at det er sånn, selv om det er fryktelig slitsomt. 
Pappa ville ha fylt 81 år idag dersom han fortsatt var i live. RIP pappa...du er i mitt hjerte...alltid...Og midt i savnet etter ham dukker tankene opp...Så hvem er egentlig min biologiske far? Lever han? Hvor bor han? Vet han om meg? Som dere forstår er det mye tanker og mange følelser i denne kroppen akkurat nå. 
Og jeg lurer på om det er noen vits i å fortsette å blogge.....Det berømmelige *skal-skal ikke* spørsmålet har meldt sin ankomst. Og blond som jeg er sammenligner jeg meg med andre bloggere og det de har å by på. Hva har jeg i forhold til dem? En aller helvetes oppvekst og nå et helt ordinært liv i Gjøkeredet? En livserfaring jeg ikke unner noen og relativt stygge sjelelige arr...? Er det noe å skrive om? Er det noe alle andre ikke har hørt/lest om før? Nei, jeg tror ikke det.

Og hvor spennende er det å lese om mitt prosjekt 65...når ca resten av Norge er på slankern stort sett hele året?
Jeg håper jeg har noe å by på som ikke alle andre har...kanskje hvis jeg leter godt nok så finner jeg det...et eller annet sted...

.....the feeling of  emptiness....

Mandag og veiedag :)

På fredag viste vekten 74.2.....og til min store overraskelse viste den 73.3 idag! Yes!! Det går riktig vei og selv om jeg spiste en stor muffins og en pose med *Venner*..sjokolade/smågodt på lørdag så har ikke det hatt noen negativ effekt.
Det jeg har gjort som jeg er overbevist om er cluet..det er å spise de 3 faste måltidene og jeg spiser sjelden etter klokken 16. Min kropp er slik at forbrenningen legger seg på lavgir på kvelden og da fungerer det best for meg å ikke spise på kvelden.

Jeg er inni en tung periode for tiden....tomhetsfølelse og mild depresjon er vel de riktige ordene for å beskrive hvordan jeg har det. Desto viktigere er det da å spise sunn mat og ha faste måltider. Psyke og matinntak henger sammen. Men jeg har også dager hvor jeg har det veldig bra så det varierer, uansett så prioriterer jeg å holde meg til min kostplan og ha et bevisst mål. 65 kg er målet...jeg er på vei :)
Å spise sunt betyr for meg å styre unna boller og sjokolade. Får jeg cravings så  tar jeg en halv skive med Nougatti og da er jeg fornøyd faktisk :) Jeg er IKKE den som da må inhalere en hel sjokoladeplate eller en pose med boller. Nope! Det handler om å være bevisst og å ha litt selvkontroll når man vil gjennomføre noe.
På soverommet mitt har jeg hengt frem en bukse jeg kjøpte i sommer. Jeg får den på meg men den sitter ikke pent....les: litt i trangeste laget :) Den henger der for å motivere og inspirere og jeg bare gleder meg til bruke den. Betalte 100,- kroner for den, og sparte 500,- kroner da den opprinnelig har kostet 699,-...:) Liiker!

Bildet er lånt fra Google

Til en slik bukse velger jeg å bruke sort genser og sorte sko eller støvler. Less is more ikke sant :)

Ha en fantastisk uke...ta godt vare på deg selv og gjør det beste ut av hver eneste dag :)

Gleder meg til vinteren jeg...

I know! Vi er enda ikke ferdig med den varmeste sommeren på lenge og så snakker jeg om vintern....Helt på bærtur ikke sant :) Men jeg gleder meg faktisk til den fine årstiden! Syns vintern er en herlig årstid, rent bortsett fra kulda da...den kan jeg klare meg foruten. Men det er noe magisk med snøen, julen og nyttår. Jeg er et vinterbarn selv, født i desember, og julen f.eks...den betyr mye for meg. Elsker å pynte både inne og ute, og nå som vi har flyttet blir det spennende å finne ut hvordan huset skal dekoreres første julen vi er her :) For ikke å snakke om dette med å gi gaver. Love it! Gjerne ting jeg vet de har ønsket seg lenge og har behov/bruk for...Ubetalelig å se gleden i ansiktet til mine nærmeste når de pakker opp gavene sine :)
Vindusshopping i desember. Å gå gatelangs og se de vakre utstillingene overalt...da blir jeg som et lite barn igjen. Jeg elsker det! Sommerfugler i maven og masse følelser som får fra pur glede til forventninger og glede over at akkurat den tingen jeg så i det vinduet...den skal jeg gi bort. Helt fantastisk. Lysdekorasjonene på torvet her i byen er også noe jeg gleder meg til å se igjen. Trærne er så vakre der de står med tusenvis av lys.....jo..jeg blir et barn igjen i desember :)

Bildet er lånt fra Google

Men vi er ikke der riktig enda...Mye som skal på plass her i Gjøkeredet før vi kan sette oss og nyte julen. En vedovn/peis må vi ha. For hva gjør vi dersom strømmen går og det eneste man har er elektrisk fyring når det er mange minusgrader ute....Så det sier seg selv at peis...det er fornuftig investering :) Så skal gulvene i 1 etg. skiftes. Gammelt vinylbelegg skal byttes ut med nytt og de gamle brune dørene skal stedes til hvile! Nei jeg grunner og maler IKKE 7 dører en gang til! Been there-done that! Så må vi ha elektrikern hit en gang til for å få flere stikkontakter og et dobbelt stikk ute. Èn kontakt til bilen og en til lysene som skal være på den store tujaen foran huset :) Så det er alltid noe å se frem til.

Men hvilken årstid passer deg best? Sommer, høst eller vår.....eller er det vintern som er din favoritt også?

Ha en avslappende søndag og ta godt vare på deg selv :)

Jeg holdt på å drepe henne!

Vi skal tilbake til 1985...mange år siden dette hendte. Men jeg husker det som det var igår...Jeg er i leiligheten min og driver med mitt da tlf ringer. Det er pappa. Oppløst i tårer og hikstende forteller han at Tove har vært der og ranet ham. Ikke bare har hun tatt pengene hans men også alle bildene av oss barna. Jeg kommer ned med en gang... sa jeg til ham og jeg kjente at nå....nå var det mer enn nok. Hun hadde trakassert ham, mishandlet ham og ranet ham flere ganger....truet ham med kniv osv osv...og jeg var den som sto i midten av alt dette faenskapet. 
Pappa stolte på meg og visste at jeg var den som kunne ordne opp i dette. Jeg lovet ham at bildene...de skulle han få tilbake. Om det så var det siste jeg gjorde her i verden!

Det var helt grusomt å se smerten i øynene til pappa....pengene var nå en gang bare penger..men det at hun hadde tatt bildene av barna hans...det var mer enn han kunne tåle. Jeg kokte og jeg har aldri vært mer forbanna enn akkurat da. Hun bodde på et hospits rett borti gata og jeg løp bort dit og banet meg vei til rommet hennes. Hva i helvete er det du driver med di møkkakjerring??!! Jeg skrek til henne at pappa skal ha tilbake pengene og bildene...NÅ! Han ga meg pengene..Hun prøvde seg men jeg kjenner igjen drittsekker når jeg har dem foran meg. Hun løy så det rant..som vanlig. Ikke prøv deg engang! Så kom det frem at hun hadde brukt opp pengene...Greit nok, men bildene da? Hun rotet i en skuff og fant frem 1 bilde. Kom igjen Tove! Alle bildene...og jeg skal ha dem med en gang! Så etter litt om og men fant hun frem alle bildene, leverte de til meg og gikk ut på kjøkkenet som var et felleskjøkken. Der sto vinduet oppe og hun sto rett ved siden av og røykte. Så sier hun; du vet at pappa elsker meg og at jeg elsker dere...WTF??!! Når i helvete gjorde du noe som helst for å vise omtanke for noen andre enn deg selv...sa jeg. Så kom den samme gamle leksa om at det var politiet som løy, barnevernet løy...hun hadde da aldri lagt hånd på sine barn!!!??? Hvor jeg fikk styrken fra vet jeg ikke men der og da løfte jeg henne opp etter halsen med èn hånd og var klar til å kaste henne ut av vinduet. Iskaldt sa jeg bare at så det var derfor du ble fratatt 4 barn altså....og naboene kunne bekrefte at vi barna husket riktig. En hverdag fylt med vold, seksuelle og fysiske overgrep osv osv....Jeg kan hive deg ut av vinduet nå og drepe deg.. sa jeg, men vet du hva Tove? Du er faen meg ikke verdt det engang!!...Spakt hvisket hun at jammen jeg har jo født deg og gitt deg livet....Ja sa jeg, kanskje den største tabben du har gjort i ditt liv! Så plutselig kom en av de andre beboerne, tydeligvis en kamerat av henne og spurte om alt var i orden. Jeg slapp henne ned og før jeg gikk fikk hun min avskjedshilsen: får jeg høre at du har ringt, eller snakket med eller til pappa....eller vært i nærheten av ham...da dreper jeg deg. For nå orker verken han eller jeg mer av faenskapet ditt. Så gikk jeg, og med bildene i hånden kjente jeg at dette...dette var det som skulle til for å stoppe henne. Pappa stakkar...tårene rant da han hang bildene på plass og han takket meg for at jeg hadde kommet og hjulpet ham. Og Tove...hun respekterte faktisk det jeg sa og snakket aldri med ham igjen. Ei heller var hun i nærheten av ham. Hun forsto at jeg mente alvor..

Klar..ferdig..start!

Jammen da var det plutselig 1.august og jeg er nå igang med prosjekt 65! Jeg skal gå ned i vekt og målet er å veie 65 kg når jeg er ferdig. Idag tidlig viste vekten 74.2......et tall jeg overhodet ikke er fornøyd med. Da er det bare èn ting å gjøre....å få ræva i gir :) Det er alltid rom for forbedringer:)
Jeg gleder meg til å få tilbake den følelsen av å trives med vekten...at klærne sitter penere på og generelt å føle meg mer vel. Min elskede støtter meg men er samtidig nøye med å si at dette skal jeg gjøre for min egen del :)
Det er ingen mirakelkur jeg skal følge. Det handler om å bruke hodet og være mer bevisst på hva jeg putter i meg. Ikke verre enn det!

Min motivasjon er å bli mer fornøyd òg at min elskede har lovet meg en gave. Da snakker vi Gucci, Burberry eller i beste fall...Louis Vuitton....weeeee :) Det er noe med å ha denne gulroten foran seg, men viktigste er å vise meg selv at jeg klarer det. Jeg hadde ingen problemer med å gå ned nesten 10 kg for 2 år siden..manglet fattige 400 gram på å nå målet som da var 10 kg ned. Og jeg klarte det i løpet av noen få mnd :) I 1997, etter å ha flyttet fra min daværende mann bestemte jeg meg for å ta grep. I løpet av 13 mnd gikk jeg ned 37 kg! 3 måltider pr dag og 1 times gåtur hver dag.....det var det som skulle til. Så jeg vet med meg selv hva jeg kan få til. Forskjellen nå er at jeg ikke lenger kan gå disse trimturene....foten protesterer og jeg får betennelse nesten med en gang! Så nå blir det enkel husmortrim og det holder for meg :) 
Hver mandag vil jeg legge ut hva vekten viser, og så håper jeg at du heier på meg fra sidelinjen :)

Bildet er lånt fra Google

Ønsker deg en strålende dag.....gjør det beste ut av den!

Kan jeg få litt oppmerksomhet pliiiiiise.....

Jeg blir helt matt av å se hva folk gjør for noen ekstra lesertall...gjeeeeeeeeesp! Og dette er gjerne de samme som kaller andre for attention whores...øhhh..javel?! Under påskudd om formbilder så skal alt annet på kroppen vises...aller helst brystene, rompa og gjerne et snev av underlivet......Kjære vene....er dere virkelig så desperate etter oppmerksomhet at dere gjør dere selv så billige? Er det alt dere har å tilby? Holder det ikke med debatt-innlegg eller noe annet? Eller er det for kjedelig? Høres sikkert fryktelig prippen ut men det får så være. Hvor blir det av selvinnsikten? Har dere hørt om at valgene dere tar idag kan slå dere i ansiktet i morgen? Jeg vet om bloggere som ikke kan stå for det de har gjort, men heller beskylder andre for å mobbe og sette ut falske rykter...WTF?? Hva med å tenke litt før dere legger ut ganske frekke bilder? Det er ingen hemmelighet at potensielle arbeidsgivere googler sine arbeidssøkere.....noe jeg forstår. Som ansatt skal man representere bedriften og man fremstår som relativt useriøs dersom man spammer nettet med lettkledde bilder av seg selv. 

Som 50-åring og mottager av uføretrygd er det ingen som googler meg og glad er jeg for det! Jeg la nemlig ut et bikinibilde av meg selv for noen dager siden, noe jeg aldri ville ha gjort dersom jeg var i arbeid. No way! Og det er noe som ikke skjer igjen :) Jeg liker ikke å legge ut bilder av meg selv...det føles rart og litt småekkelt. Eneste grunnen til at jeg gjorde det var som et svar til en jente på 19 som syns det var så grusomt med alle disse gamle kjerringene med sine lange og gamle rumper på stranda..??!! Ikke pokker om jeg lar noe slikt gå ubesvart hen....
At man er stolt av kroppen sin er helt supert! Men er det ensbetydende med at man må vise den frem til hele verden...fordi man kan? Man kan faktisk gjøre det stikk motsatte og beholde verdigheten og selvrespekten. Anbefales!