Det er mine følelser....så back off!

Jeg er ganske drittlei av at andre skal fortelle meg hva jeg bør og ikke må føle f.eks...For enkelte ynder å overanalysere og tolke ting i alle tenkelige og utenkelige retninger og jeg blir helt matt! Slik som hvis jeg uttrykker irritasjon eller blir sinna over et eller annet...eller *noen*...da hater jeg!! Øøhhh...når ble irritasjon det samme som hat?
Enkelte har sagt..*du må tilgi*....Ehhh...nei! Jeg har lært meg å leve med *livet mitt/fortiden*, jeg bruker svært lite energi på å tenke på de menneskene og deres handlinger, og nå er det faktisk slik at i MIN verden er enkelte ting rett og slett utilgivelige...ferdigsnakka!
For når noen påstår at det har tilgitt osv men dagens ord og gjerninger forteller at det ikke er tilfelle....da begynner jeg å lure. Sier de at de har tilgitt for å fremstå som*gode mennesker*...eller er det fordi de lurer seg selv ?
Min irritasjonsmåler når uante høyder når mine utsagn eller meninger blir ilagt en tolkning som ikke er i nærheten av sannheten, men kun et uttrykk for vedkommendes overanalytiske og sensitive *føleri*...Takk det holder i massevis! Jeg vil ha meg frabedt å bli tiltalt og omtalt som en som hater...jeg hater ingen jeg. At jeg tar avstand fra noen personer av flere årsaker handler heller ikke om at jeg hater de menneskene. Det handler om kùn en ting det...noe vi alle burde bli flinkere til å gjøre for oss selv....nemlig å sette tydelige grenser for hva som er bra eller ikke bra for oss. Og hva og hvem vi ikke bør ha i livet. Jeg sier det så tydelig som dette: 

Ha en fantastisk uke...det er mandag og gjør det beste ut av dagen:))