Så...hvem er du Diva?

* Hei, jeg heter Diva Andrea Nyhus, født i 1963, kommende 50-åring altså!!....Døpenavnet mitt likte jeg aldri så da jeg var 22 skiftet jeg navn fra Svanhild til Andrea. I 2007 tok jeg i tillegg fornavnet Diva etter en lang prosess med meg selv:)
Min barndom var et sant helvete, det eneste lyspunktet jeg hadde var min far som gjorde så godt han kunne for sine barn. Stakkars mann ble utsatt for mishandling både før og etter skilsmissen fra Tove/min såkalte mor.
Etter å ha opplevd massive fysiske overgrep, slik som juling og grov vold fra de ansatte ved forskjellige barnehjem og både fysisk og verbal vold fra Tove, samt lange perioder med utrygghet og uforutsigbarhet, ta også med lange perioder uten mat og vanskjøtsel a la ingen dusj f.eks....og å måtte tigge mat av naboene.....kidnappinger fra barnehjemmene.....Fortsett så med mobbing gjennom hele skolegangen.....så var skaden et faktum..egentlig lenge før det men jeg var da påført  psykiske lidelser som ikke ble diagnostisert før i 2002..av en eller annen grunn.
Man går ikke uskadet hen etter en slik start på livet,  så idag har jeg bl.annet PTSD, sosialangst, generell angst, utrygghetsfølelse, flashbacks, panikkangst, tidvise depresjoner og lavt selvbilde.

Etter et fullstendig sammenbrudd i 2001 har jeg fått veldig god hjelp og uten egeninnsatsen og terapeutenes hjelp vet jeg ikke hvor jeg hadde vært.....Mest sannsynlig død og begravet. Kort og brutalt er det faktisk slik. Men den som fikk meg til å innse at det er en plass her på jorden for meg også fordi jeg er den jeg er....det var Eva Terray....Varme, snille, kloke og hjertegode Eva. Takk du fantatiske kvinne for at du hjalp meg opp igjen:))
Ellers er jeg mamma til en gutt på 17, lyset i livet mitt:)) Så utrolig stolt av ham og glad for at vi har et så fint forhold. Han bor pga skolegangen 80% hos sin far, en løsning som fungerer veldig bra for alle parter. Men jeg savner ham veldig når han ikke er her....er man mamma så er man mamma:))
Jeg er uføretrygdet og aksepterer det fullt ut. Det var ingen enkel beslutning å ta men det var og er det beste for meg.
Dagene brukes til å blogge, gå turer med hunden min Boss Royal, drive med min store lidenskap som er interiør. Jeg hører mye på musikk...hva er vel livet uten det?! En kreativ sjel kan man også kalle meg....strikking, brodering og søm f.eks....da er jeg i mitt ess:))
Den andre mannen i mitt liv forutenom sønnen min, er Sjefen som jeg kaller min elskede:)) En mann med ryggrad, verdighet og integritet. Han sto der da det stormet som verst og hvor andre ville ha løpt for lenge siden...Han ble stående..<3
42. Det er antallet flyttinger jeg har vært igjennom. Man preges av det og gutta mine vet å vise hensyn og de tar godt vare på meg. Det er fortsatt rart og noen ganger uvirkelig å oppleve å bli elsket fordi man er den man er...en naturlig konsekvens når man har opplevd avvisninger og mishandling gjennom flere år.
Nær døden opplevelser har jeg også hatt. 3 stk ved nærmere ettertanke. Første gange var da jeg var 18 og fikk hjernehinnebetennnelse. Ankom sykehuset med 43.4 i feber og skulle egentlig ikke ha overlevd, men det var visst ikke min tur...Det er jeg så glad for:))
Det var en liten introduksjon av meg selv. Takk for at du tok deg tid til å lese. Er det noe du lurer på så vær ikke redd for å spørre:))

Ha en fortsatt fin dag!!