fredag 31. januar 2014

Hold kjeft når du snakker til meg!

Tittelen er ganske misvisende:) For det jeg skal skrive litt om er noe av det mest irriterende jeg vet om....nemlig det et å bli avbrutt når jeg snakker. Ikke bare er det et tegn på at noen ikke har lært seg å diskutere, men også det faktum at de ikke innehar det man på godt norsk kaller folkeskikk.
Jeg elsker en god diskusjon...eller den gode samtalen. Når meninger og tanker får lov til å kastes frem og tilbake...da er jeg i mitt ess:) Men så har man altså da disse menneskene som av en eller annen pussig grunn alltid avbryter...gjerne midt i setningen man er i ferd med å lire av seg. Hva pokker er feil med sånne folk? Jo det skal jeg forklare deg....Slike mennesker er så opptatt av hva DE har å si at de egentlig ikke er interessert i det de andre sier! Kall dem gjerne navlebeskuende og selvopptatte...for det er det de er. Og signalene de sender til den som snakker er at det vedkommende sier er ikke så interessant.....stygt og frekt!
Det å være opptatt av hva andre måtte syns og mene er en god ting. Og kunsten å være en god lytter ligger i akkurat dèt. Å vise at du er interessert i hva den andre har å si, komme med tilbakemeldinger som viser til det den andre akkurat sa....Da har du vist at du er en god lytter.
Husker så godt da jeg gikk på Voksengym...I klassen hadde vi en som alltid avbrøt andre når de snakket og jeg kjente at jeg ble kraftig provosert. Tilslutt, etterat han hadde avbrutt meg for n`te gang...da hadde jeg fått nok. Jeg reiste meg opp, kremtet litt og sa følgende til ham: * Hva er det med deg som gjør at du påberoper deg retten til å alltid avbryte andre når de snakker? Og hva får deg til å tro at det DU har å si er så forbanna mye viktigere enn det VI andre mener og sier?..* Han avbrøt ingen etter den talen....:)

Hvordan er du i en diskusjon? Er du lytteren eller taleren?




9 kommentarer:

  1. Like irriterende hver gang det skjer :-(
    Håper den fyren du stoppet kjeften på lærte så godt at han ikke avbryter noen andre heller :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ikke sant!! Du han avbrøt ingen resten av skoleåret...tror ikke han turte gitt:) For jeg var ganske så forbanna, men kanskje jeg fikk ham til å tenke litt over hvordan han fremsto overfor andre??..:)

      Slett
  2. Jeg som deg elsker en god diskusjon.
    Jeg er ikke glad i mennesker som avbryter.
    Det er en prøvelse innemellom. Jeg kan være uheldig selv, men ber om unskyldning om jeg blir ivrig.
    Det handler kun om å respektere de som snakker, og å vise respekt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Akkurat slik er jeg også:) Det handler som du så riktig sier...om respekt...begge veier:)

      Slett
  3. Jeg er enig med deg,samtidig er er det slik at det har hendt -og kommer sikkert til å hende i gjen- at jeg har avbrutt noen; jeg jobber med saken! (Nettopp fordi det er så forbaskende irriterende..og det er jo slik at forbaskede irriterende saker er like begge veier..)
    Det er i en bestemt type tilfeller jeg "stopper opp" uansett; og det er når det er faktafeil ute å går som jeg vet vil prege den senere diskusjonen/utvekslingen (særlig fagsituasjonen..og setter pris på at andre hjelper meg med fakta når jeg blander sammen.. tid/resultat er av betydning!) Jeg lar meg lett engasjere og spesielt om diskusjonen får litt temperatur kan det være vanskelig å holde seg strengt til reglene.. Ellers er jeg stort sett en snill jente! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart det hender innimellom....men da er man såpass dannet at man ber om unnskyldning:) Når jeg opplever rene faktafeil...da må jeg avbryte men sier pent at : du beklager at jeg avbryter deg men.....Syns du er snill jente hele tiden jeg Line:)

      Slett
  4. I en diskusjon er jeg en lytte og legger merke til hvordan andre snakker og arrgumenterer. Det er en uting at noen skal avbryte hele tiden, det er liksom den personen som skal bestemme hva som skal sies og prøver og påvirke andre med sin mening. En god samtale er sundt men unødvendig med avbrytelser. 24.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hjertens enig med deg H:)) Riktg god helg!

      Slett
  5. Jeg lytter gjerne når det er diskusjoner, for jeg synes en god diskusjon kan man lære noe av, og jeg tenker som så at hvis den ene parten har et godt poeng, kan det får meg til å tenke i nye baner. Jeg sier hva jeg mener i diskusjoner. I en diskusjon forventer jeg gjensidig respekt for meningene til de jeg diskuterer meg. Dersom de jeg diskuterer med ikke godtar mine meninger orker jeg ikke å diskutere med dem i det hele tatt. Det er bortkastet energi. Likeså de som ikke gidder å lytte i en diskusjon, men bare skal trumfe igjennom sine egne meninger.

    Jeg liker å diskutere, men det er ikke alle mennesker som kan dette med diskusjonsteknikk. Noen blir jo så usaklige under diskusjoner. De begynner å kalle andre ved øk-navn. Slike folk er ikke vits i å diskutere med, fordi de er på et annet nivå i livet sitt enn hva jeg er. Det aller beste er å diskutere med folk man ser. Diskusjoner på nett f.eks.blogg, er i mange tilfeller dødfødt, for det er så mange som blir så usaklige og stygge i ordbruken sin hvis man har en annen mening enn dem. Selvsagt finnes det også noen bloggere som greier å ha en kjemepfin diskusjon, men de belyser en sak fra flere sider, og de griper inn slik at diskusjonen foregår på et voksent plan. Dermed unngår man krangling og skitkasting til de som måtte mene noen annet.

    Gjensidig respekt er et nøkkelord jeg synes er viktig i en diskusjon!

    Ønsker deg vennen en kjemepfin mandag, og ei kjempefin og god uke <3 :)

    Stor klem fra Toril

    SvarSlett