onsdag 29. januar 2014

Jeg har ingenting å sutre over!

Et menneske jeg har blitt veldig glad i har fått kreft...Hun skal kjempe sitt livs tøffeste kamp og det har virkelig fått meg til å tenke over mitt eget liv og mine kamper. Dette vakre, hjertevarme og gode menneske har fått så mye dritt i løpet av kort tid at man kan begynne å lure på om Fru Fortuna har gått seg vill...For er det noen som ikke trenger mer dritt nå så er det henne. Takk det holder!
Ikke bare er hun vakker utenpå og inni, men hun er så morsom, positiv, varm og har en galgenhumor så det holder:) Må jo bare digge det!
Alle har vi en historie på godt og vondt, og jeg har vel vært igjennom mer enn de fleste. Men nå....nå er det ikke slik lenger. Og det er på tide å ta 2 steg tilbake og se på hvordan livet er idag.
For jeg har faen meg ingenting å sutre over! Og lite provoserer meg mer enn folk som sutrer over stort sett det meste. De kan umulig forstå hvor godt de egentlig har det! Heldige meg har mennesker rundt meg som aksepterer meg i gode og mindre gode dager....ikke alle forunt å ha det. Jeg er så glad i hver eneste av dem og jeg håper jeg er flink nok til å fortelle dem det og få de til å føle at de betyr mye for meg.
En sønn har jeg vært så heldig å få...Han er målrettet, arbeidssom og ikke minst..et medmenneske. Heldige meg får lov å være mamma til verdens beste:) Noe riktig må jeg ha gjort:)
En kjæreste som gjør alt han kan for at jeg skal ha det godt på alle måter. Han har ryggrad og integritet. Som har vært villig til å gjøre forandringer med seg selv fordi han forsto at det måtte til for at vi skulle ha det bedre sammen. Snakk om å treffe innertiern!
Vonde muskler og ca null energi er prisen jeg betaler for å ha det vakkert rundt meg....Det kunne ha vært så mye verre.....litt smerter tåler man. Men det er når smertene er kroniske og overveldende slik min venninne har at det blir vanskelig. Det er beundringsverdig å se hvordan hun takler det helvete hun er står midt i....Respekt du vakreste!!
Fibromyalgi er en av mine lidelser. Den er ikke verre enn at jeg lever greit med den. Og jeg slipper X-antall tabletter hver dag. Takk gode makter for det!
Det er vanskelig å stoppe når jeg først setter igang. Kreativiteten løper litt løpsk....Men jeg har et talent for farve og stil....En side ved meg selv jeg vet å verdsette. Jeg er takknemlig for den evnen...fordi den kan brukes til å hjelpe andre som ikke vet hvordan de skal sette sammen farver f.eks eller som ikke ser hva som passer sammen. Og finnes det noe bedre enn å se et ansikt som eksploderer i et stort smil fordi man har fått gjort noe godt for dem...Tror ikke det gitt:)
Så når alt kommer til alt har jeg det veldig godt. Løfter jeg blikket vekk fra min egen navle er det ikke vanskelig å skjønne at jeg har absolutt ingenting å sutre over. Jeg takler mine små og store problemer.....ikke alle klarer det. Livets erfaringer har gitt meg en styrke jeg nå er takknemlig for at jeg har...
Min eminente terapeut lærte meg følgende: BRUK GÅRSDAGENS ERFARINGER TIL Å GJØRE MORGENDAGEN BEDRE...dèt akter jeg å gjøre:)

Ha en så god dag du bare kan og ta godt vare på deg selv:)



8 kommentarer:

  1. Flott skrevet:o) Desverre så er det slik at vi Normenn er noen suttrekopper delux. Det er først når den virkelige sannhet rammer enn, at man skjønner at man i grunn ikke hadde en dritt å suttre over. :o) Jeg håper det går bra med vennen din :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja ikke sant! Har svigers som har sort belte i sutring og klaging...blir så matt altså!! De har alt...og har ingenting å klage over, men joda...absolutt alt skal det bitches om og sutres over...hjeeelp:) Skal overbringe hilsen til henne jeg vettu:)

      Slett
  2. Kjempebra innlegg! Du har helt rett i det du skriver, og det er slik jeg også tenker! Jeg har over hodet ikke noe å sutre over, for det er andre som faktisk har det ille. Akkurat det tenker jeg også. Selv tenker jeg som så at alt kan vendes til det positive.

    Selvsagt skal man få lov til å ha dager hvor man ikke er opplagt, men det er forskjell på det, og å klage over småting som mange gjør.

    Du sutrer i hvert fall ikke vennen, for du står frem som ei jente med godt humør med en kjempeherlig humor som jeg blir i godt humør av :) En ting skal du vite, og det er at du sprer glede og godt humør rundt deg.

    Nå som jeg i løpet av 2014 blir 80% uføretrygdet får jeg kommentarer fra folk at de synes synd på meg. Hjelper det meg? Nei det gjør det ikke. Jeg vender det hele til noe positiv, for jeg får fortsatt lov til å jobbe i 20%, og i tillegg med det jeg brenner for, nemlig fløytespillejobber og kordirigent! Hvem får lov til å jobbe med hobbyen sin da? Ikke så mange. Jeg skjønner at de synes synd på meg pga at de viser omtanke, og omtanken setter jeg kjempestor pris på. Jeg svarer alltid at det er folk som faktisk har det verre enn meg!

    Føler med din venninne, og håper det går bra med henne! Mine tanker går til din venninne <3

    Ønsker deg en kjempefin onsdag vennen :)

    Stor klem fra Toril

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk vennen:) Du er et av de mest positive menneskene jeg vet om, og takk for all varme, glede og omtanke du sprer:) Inspirerende!! Du har så rett; dårlige dager har vi alle....det er noe med hvordan man tar det...ikke hvordan man har det..ikke sant:) Er det ikke rart hvor vanskelig det er å vise omtanke på en annen måte enn å si at man synes synd på folk? Må da være bedre å si at *så flott at du kan spille litt og dirigere litt* også..?..:) Venninnen min er en fighter, men galgenhumoren som sitt våpen:) Kommer langt med det!! Det er alltid noen som har det verre...og det er jo bare å se på nyhetene så forstår man jo at det er på tide å våkne...for sutrekjerringene de trenger vi virkelig ikke! Ha en finfin dag videre snuppa mi, ta godt vare på deg selv:) Stoor klem..<3

      Slett
  3. Nydelig. Stiller meg bak denne og hyller Irene.

    SvarSlett
    Svar
    1. La oss hylle henne i kor:)...fordi hun fortjener det..<3

      Slett
  4. veldig bra skrevet vennen , og så sant, så sant, vi må bli flinkere til og verdsette det vi har , men samtidig må vi og skjønne at vi ikke kan redde hele verden, uansett hvor mye vi skulle ønske vi kunne det. men er enig vi burde bli flinkere til og fortelle mennesker hvor mye de betyr for oss mens vi er i denne verden :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk snuppa:) Norge er en sutrenasjon og vi skal ikke så veldig langt utenfor grensa for å skjønne hvor godt vi har det her hjemme....Nei vi kan ikke redde hele verden, men å bli flinkere til å verdsette det vi har og ikke minst de vi har rundt oss...det kan vi bli mye flinkere til. Ingen kjenner morgendagen...og godt er det!, og desto viktigere er det å ta vare på seg selv og de man bryr seg om. Det handler om å leve her og nå og gjøre det beste ut av alle de dagene vi er så heldige at vi får lov til å leve:) Og du...si ifra hvis du trenger hjelp til maling og sånne gøye ting da når du blir eiendomsqueen:)

      Slett