tirsdag 22. juli 2014

Sanndrømmen jeg aldri glemmer...

Husker det som om det var igår....Vi var på Mallorca og skulle hjem igjen etter 2 herlige uker. Datoen var 18.juli og jeg bråvåknet på morningen. Gråt, skalv, var kvalm og uggen i hele kroppen. Jeg vekket min kjære mens jeg hikstet og fortalte ham om hva jeg hadde drømt....

* Alt er grått rundt meg. På et stort jorde står en kraftig mann med en pistol i hånden. Den er rettet nedover mot noen som ligger på bakken. I hans bakgrunn ser jeg en høy betongmur. Rundt ham ligger det mange døde kropper og han smiler. Jeg spør ham; hva er det du driver med? Han svarer: jeg måtte bare...jeg hadde ikke noe annet valg. Så skyter han et menneske til og jeg våkner av skuddet*....

Lite visste noen da om at 4 dager senere var det akkurat det som skjedde. ABB sa akkurat dèt da han ble spurt om hvorfor han begikk denne forferdelige ugjerningen...Jeg ble fysisk kvalm da det kom frem på TV.....Jeg bråsnudde meg mot min kjære og spurte ham om han husket hva jeg fortalte ham om den drømmen/marerittet...Joda, han husket det veldig godt og jeg så på blikket hans at dette opplevde han som mildt sagt spesielt. Min elskede er matte/fysikk/naturfaglærer og tror kùn på det han ser...Om han kan forklare at vi noen ganger sanndrømmer? Nei, det finnes ingen god og logisk forklaring på noe slikt...

3 år har gått siden Norge ble utsatt for et av de verste overgrepene. Så mange fikk livet snudd på hodet og skader de aldri vil bli kvitt. PTSD, traumer, flashbacks....Mine tanker går til dere alle som ble rammet......

Bildet er lånt fra Google

2 kommentarer:

  1. Huff det var en forferdelig dag, og jeg husker jeg bare ble sittende uten egentlig å skjønne hva som hadde skjedd. Tror jeg var i sjokk rett og slett.

    Tenker masse på de som ble rammet av det forferdelig og fæle terrorangrepet. Vi som selv ikke har opplevd det kan bare ane og forstå hvor livredde de var, men vi har ikke opplevd det på kroppen! Flere av ungdommene som opplevde massakren på Utøya og terroren i Regjeringskvartalet sliter jo med senvirkningen psykisk nå 3 år etter med traumer og flashback. Følger med på en blogg som kalles for "Utøyahelvete". Den bloggen er så sterkt å lese, og hun som skriver på bloggen sliter psykisk den dag i dag. Kjenner jeg blir kjempesint når jeg leser kommentarer på bloggen hennes om at hun må slutte å klage, og heller være takknemlig for at hun overlevde. Jeg kaller slike kommentarer for hjernedøde, for de vet bare ikke hva de snakker om!

    Ønsker deg en kjempefin torsdagskveld vennen <3 :)

    Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene

    SvarSlett
    Svar
    1. Tror mange følte akkurat som deg vennen...Man forstår bare ikke at noe slikt kan skje her i fredlige Norge. At èt menneske kan være fylt med så mye hat og la det gå utover uskyldige mennesker er over vår fatte-evne. Dessverre vil mange av de som ble rammet på Utøya slite med PTSD, flashbacks og angst i mange år...og jeg håper virkelig at de får den hjelpen de behøver for å takle hverdagen på best mulig måte. Hjernedøde kommentarer kommer fra folk totalt blottet for empati og innsikt, de er så dumme at de vet ikke bedre....Nesten så jeg syns synd på de idiotene...bare nesten....Ønsker deg en fin dag vennen og ta godt vare på deg selv :) Stoor klem..<3

      Slett