onsdag 30. juli 2014

Skal vi bytte?

Enkelte mennesker tåler ikke min fleip om at jeg jobber i AS Helårsferie....som jeg velger å kalle det. Jeg er jo 100% uføretrygdet og da føles det jo slik at jeg har helårsferie faktisk.
Jeg har blitt kalt arrogant, drittkjerring...you name it...Men bak disse aggressive uttalelsene..aner jeg et snev av misunnelse...Men back at`ya...du som tror det er så herlig å ikke ha en jobb å gå til. Eller som tror at jeg faker fordi man ikke kan se mine lidelser utenpå...Du er herved invitert til å ha min hjerne og mitt hjerte i 1 uke. Det du får da er følgende: angst, sosialangst, en personlighetsforstyrrelse, en kropp som herjes av fibromyalgi, PTSD, bulimi, tvangstanker vedr mat, forstyrret selvbilde. I tillegg får du også flashbacks, en følelse av å aldri høre til noe sted. Og på toppen av det hele; et samfunn som ser ned på deg og fordømmer deg fordi lidelsene dine ikke sees utenpå. Så....skal vi bytte?
Jeg tar gjerne det livet du har;  å kunne bidra til fellesskapet på en mer konstruktiv måte enn hva jeg gjør nå med min lave skatt....Kritiske blikk og krasse kommentarer gleder jeg meg også da  til å slippe  i en ukes tid :) Å føle seg viktig,  hel og totalt uten synlige eller usynlige plager...gudbedre...det skal bli godt! For ikke å snakke om å kunne slippe å lure på hvilken årstid det er uten å sjekke kalendern eller kikke ut av vinduet....Dagene flyter ikke så i ett når man jobber som når man er mottager av kunstnerlønn...ja det er en fleip..det også!....
At voksne oppegående mennesker fordømmer uføretrygdede mennesker uten tanke på å sneie borti tanken om at enkelte lidelser ikke står stemplet i pannen...det finner jeg merkelig....Men det er kanskje slik når man er blottet for empati og menneskekunnskap? Er det èn ting  jeg aldri vil bytte med deg så er det min livserfaring og selvinnsikt. Men alt den andre....det skulle jeg gjerne hatt tilbake. For jeg var der. Jobbet til jeg stupte og ble liggende...my mistake at jeg ble liggende altfor lenge...Men jeg har reist meg, med hjelp av fantastiske mennesker og egen innsats. Jeg kan ikke jobbe mer, til det er skadene altfor store. Men vet du hva? Det er greit. For jeg har prøvd. Så inntil du vet hele min..og andres historie....hysj!



4 kommentarer:

  1. Amen, og kjempebra skrevet! Kjenner jeg blir fly forbanna når folk rakker ned på oss som er uføretrygdet!

    Jeg har sagt det mange ganger selv. De som sitter på sin høye hest og kritiserer kan gjerne få leddsmertene mine ved å være stiv i leddene om morgenen, dager hvor jeg har vondt i leddene mine hele dagen, hæler med kuler som er ildrøde og gjentatte operasjoner! Da hadde pipen fått en annen lyd vil jeg tro!

    Ingen som går på uføretrygd har kommet gratis til det, for det er en lang prosess. Selv var jeg gjennom arbeidsavklaring. Jeg begynte i 50 %. Når jeg kom hjem lå jeg med smerter på sofaen. Gikk så ned i 40, og det samme skjedde der. Så gikk jeg ned i 30%, før jeg gikk opp til 40%, for så ned til 30%, og til slutt endte jeg opp på 20%. Nå føler jeg meg kjempeheldig som får jobbe i 20% som kordirigent, men da har jeg fri hver jul, påske og i hele sommerferien! I tillegg tar jeg på meg freelancespilling på tverrfløyta i begravelser, bryllup, ved gudstjenester og hyggetreff. Det er derfor jeg føler meg heldig, fordi jeg får jobbe med hobbyen min!

    De som tror at vi som er uføretrygdet bare sitter hjemme og synes synd på oss selv tar skammelig feil! Selv har jeg så mange interesser som jeg storkoser meg med, og dagene går faktisk mer i ett nå, og jeg har faktisk overskudd om ettermiddagene til familie og venner.

    Jeg kunne gitt alt for å få jobbe, men jeg vet at helsa mi ikke tåler det, og jeg vet at da blir jeg liggende på sofaen med smerter.

    De hjernedøde folkene som kritiserer oss som er uføretrygdet vet bare ikke hva de prater om!

    Selvsagt finnes det noen få som aldri burde vært uføretrygdet, men i dag så er det heldigvis strenge krav til å bli uføretrygdet! Til alt hell har NAV arbeidsavklaring for de som søker om uføretrygd.

    Selv har jeg ei venninne i katteklubben. Hun sliter med fibromyalgi, og har søkt om uføretrygd. Selv er hun negativ til å ha arbeisutprøving, for hun er redd for at hun skal bli dårligere. Det rådet jeg gir henne er at hun så absolutt bør ta i mot tilbudet om arbeisutprøving, og blir hun dårlig under utprøvingen så har hun veilederne som hun kan prate med, slik at de reduserer stillingen hennes. Som min rådgiver på NAV sa til meg: "Vi vil jo ikke at folk skal bli dårlig av utprøvingen heller!"

    Tusen takk for at du skrev innlegget ditt vennen <3 :)

    Ønsker deg en kjempefin onsdag :)

    Purr, purr og stor klem fra Toril og kattene

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk vennen min for din fantastiske kommentar :) Du sier alt jeg ikke husket å få med og som er så viktig...Takk snuppa :) Stoor klem og ha en riktig god natt og sov godt :) Stooor klem..<3

      Slett
  2. Det skal en god del til før man bli uføretrygdet. Først sykemeldt, så arbeidsavklaring, flere år med prosess. Og det er en grunn til at man blir det. Det er ikke selvvalgt. Og ja, jeg er så enig med deg, jeg kunne gjerne byttet med hvem som helst der ute på gata. Men jeg unner dem ikke livet mitt. Og jeg takler mitt. Så jeg står i det så lenge jeg må. Ta vare på deg, du er mamma og kjæreste og gjør så godt du kan. Ikke bry deg om hat. Det er nok hat i verden til å fylle hele huset, og da hadde det ikke vært plass til menneskene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei HL :) Ja det skal faktisk det og jeg tror de som spytter ut sin mening om uføretrygdede umulig kan vite hva man faktisk må igjennom før man erklæres ufør og får godkjent sin søknad hos NAV....Da hadde de latt brødsaksa forbli lukket :) Ha en riktig god natt HL og sov godt :)

      Slett