Det gjør noe med meg....

<div id="5CE887E3-EA87-4A2B-B9FD4149F69D56CA-FC64B9A9-1430-4BEF-B9BC3EEC418BB3D9"></div>



Jada...jada.....jeg vet. Jeg skrev at jeg ville slutte å blogge, men det gjør faktisk noe med meg...eller det gjør mye med meg å lese så mange fine og rørende kommentarer fra dere som følger bloggen min :) Da kom det plutselig et snev av motivasjon tilbake og jeg kjente at jeg egentlig ikke ville gi opp.....Trodde at jeg ikke hadde noe å bidra med men så feil kan man ta!
Så da blir det faktisk slik at jeg tar en liten pause....vips...så er jeg tilbake :)
 Har vi en avtale da folkens? Bra! Og da sier jeg det sånn jeg :).....

Siste innlegg på en liten stund...

Etter å ha blogget mer eller mindre i 6-7 år så takker jeg pent for meg. Det er ikke alle forunt å tiltrekke seg lesere, ei heller å skrive slik at det fenger. Der har du meg. Jeg er god på mye, men det jeg er best på er interiør. Også min store lidenskap :)
Jeg har aldri lagt skjul på at jeg har psykiske lidelser, og noe som trigger i feil retning er å se at antallet lesere blir færre og færre....Det er sårt og det gjør at jeg rett og slett innser at dette er ikke bra for meg. Er det noe jeg tar på alvor så er det min psykiske helse...Den er viktig!
Ei heller skjer det så mye i mitt liv at det er verdt å skrive om det :) Det er liksom måte på hvor mye happenings det blir ut av å være hjemme mesteparten av tiden.
Skal jeg blogge igjen så blir det en ren interiørblogg...men den tid den ..glede??..:)

Takk til dere som har funnet veien innom, jeg har satt stor pris på hver og en av dere :) Og så avslutter jeg med å si det jeg alltid har sagt;....ta godt vare på deg selv :) 

Du finner meg forresten på Facebook...jeg heter Diva Andrea Nyhus...:)

You make me smile...

Du ja! Når humøret er på bånn eller dagene ikke er noe å snakke om egentlig...da lister jeg meg inn hos deg og henter energi. Din positivitet er balsam for sjelen og det er ikke uten grunn at jeg kaller deg Sunshine :) Jeg har aldri møtt deg, bare sett deg for mange år siden på et show i Oslo.
Glemmer aldri da jeg første gangen hørte Paparazzi Mama...Mercedes Benz  .......
Bakoversveis er vel et dekkende begrep om hva jeg syntes om låta....på positiv måte:) En fantastisk lytter er du og takk for de gangene du tar deg tid til å rett og slett være en venn...Da har du fått meg til å smile...atter en gang :)

Jeg er veldig heldig som har så mange fantastiske kvinner i mitt liv. Sterke, enestående, vakre og positive Ladies...Må jo bare elske det! Hver og en av dem er der for meg uansett hvor happy eller sad jeg måtte være...Ikke en eneste gang har noen av dem bedt meg om å skjerpe meg eller noe i den retningen...De vet veldig godt at det skal ikke så mange godord til før jeg er oppe og smiler igjen :)
Hva har jeg gjort for å fortjene å bli beriket med slike vidunderlige mennesker? Vært meg selv... er svaret og det er mer enn bra nok for dem. Å omgi seg med mennesker som bidrar med positivitet, varme, omtanke men som ikke snakker en etter kjeften...det er så viktig! Jeg tror ikke på å forstå ihjel....på et eller annet tidspunkt må man sparke folk ømt men kjærlig i baken :) Jeg orker ikke lenger forholde meg til folk som konstant sutrer eller som ikke vil videre....Det som er så fint når man er så gammel som meg er at man velger sine venner med omhu og slike folk...energivampyrer...de vandrer jeg forbi...Grensesetting på egne vegne er noe jeg på det varmeste anbefaler alle mine nære og kjære :)

Tusen takk til dere alle for at dere er der for meg og lokker frem smilet hos meg når livet herjer...

Flytting nr 44...

Det synker sakte men sikkert inn at jeg nå faktisk har flyttet 44 ganger...Horribelt er ordet som best kan betegne hvordan det faktisk føles. Det er nesten så jeg ikke klarer å ta det innover meg...det blir veldig overveldende. Pakke, flytte, omstille seg...og repeat!
Hele livet mitt har bestått av flyttinger hit og dit. Jeg visste aldri hvor lenge jeg kom til å bli dit jeg flyttet...Bare det skaper en stor uro og det er vanskelig å knytte seg emosjonelt til både folk og sted...
Å røske teppet unna føttene kan vel best beskrive følelsen når man visste at det var bare å belage seg på atter en flytterunde. Hva slags dialekt skulle jeg lære meg? Ville jeg få venner eller ville det være som før...følelsen av at det var bare meg mot alle andre...
Etterhvert som man blir eldre ser man tydeligere bivirkningene av en slik oppvekst. Tilhørighet blir et fremmedord og rastløsheten herjer stadig vekk. Jeg har sagt det før og sier det igjen; det er som å sitte på en benk på en togstasjon med kofferten ved siden av deg......klar for neste tog og ikke vite hvor det stopper hen! Enhver flytting reaktiverer minner om alle de forrige. Så igjen er jeg på leting etter ro og sjelefred men vet ikke hvor jeg skal begynne å lete....Kanskje det best kan sammelignes med å plasseres midt i en labyrint og ikke vite noe om hvor du skal gå for å finne veien ut....Men som man sier; det var en vei inn og da er det alltid en vei ut!

Bildet er lånt fra Google og er et maleri av Salvador Dali. Tittelen på maleriet er The Railway Station at Perpignan...1965

...I`m writing to tell you...

Jeg har ikke helt dagen idag....Masse vonde tanker og følelser som herjer...flashbacks som popper opp uten at jeg har noen som helst kontroll på *hvem-hva-hvorfor*.....Jeg aksepterer at det er sånn, selv om det er fryktelig slitsomt. 
Pappa ville ha fylt 81 år idag dersom han fortsatt var i live. RIP pappa...du er i mitt hjerte...alltid...Og midt i savnet etter ham dukker tankene opp...Så hvem er egentlig min biologiske far? Lever han? Hvor bor han? Vet han om meg? Som dere forstår er det mye tanker og mange følelser i denne kroppen akkurat nå. 
Og jeg lurer på om det er noen vits i å fortsette å blogge.....Det berømmelige *skal-skal ikke* spørsmålet har meldt sin ankomst. Og blond som jeg er sammenligner jeg meg med andre bloggere og det de har å by på. Hva har jeg i forhold til dem? En aller helvetes oppvekst og nå et helt ordinært liv i Gjøkeredet? En livserfaring jeg ikke unner noen og relativt stygge sjelelige arr...? Er det noe å skrive om? Er det noe alle andre ikke har hørt/lest om før? Nei, jeg tror ikke det.

Og hvor spennende er det å lese om mitt prosjekt 65...når ca resten av Norge er på slankern stort sett hele året?
Jeg håper jeg har noe å by på som ikke alle andre har...kanskje hvis jeg leter godt nok så finner jeg det...et eller annet sted...

.....the feeling of  emptiness....

Mandag og veiedag :)

På fredag viste vekten 74.2.....og til min store overraskelse viste den 73.3 idag! Yes!! Det går riktig vei og selv om jeg spiste en stor muffins og en pose med *Venner*..sjokolade/smågodt på lørdag så har ikke det hatt noen negativ effekt.
Det jeg har gjort som jeg er overbevist om er cluet..det er å spise de 3 faste måltidene og jeg spiser sjelden etter klokken 16. Min kropp er slik at forbrenningen legger seg på lavgir på kvelden og da fungerer det best for meg å ikke spise på kvelden.

Jeg er inni en tung periode for tiden....tomhetsfølelse og mild depresjon er vel de riktige ordene for å beskrive hvordan jeg har det. Desto viktigere er det da å spise sunn mat og ha faste måltider. Psyke og matinntak henger sammen. Men jeg har også dager hvor jeg har det veldig bra så det varierer, uansett så prioriterer jeg å holde meg til min kostplan og ha et bevisst mål. 65 kg er målet...jeg er på vei :)
Å spise sunt betyr for meg å styre unna boller og sjokolade. Får jeg cravings så  tar jeg en halv skive med Nougatti og da er jeg fornøyd faktisk :) Jeg er IKKE den som da må inhalere en hel sjokoladeplate eller en pose med boller. Nope! Det handler om å være bevisst og å ha litt selvkontroll når man vil gjennomføre noe.
På soverommet mitt har jeg hengt frem en bukse jeg kjøpte i sommer. Jeg får den på meg men den sitter ikke pent....les: litt i trangeste laget :) Den henger der for å motivere og inspirere og jeg bare gleder meg til bruke den. Betalte 100,- kroner for den, og sparte 500,- kroner da den opprinnelig har kostet 699,-...:) Liiker!

Bildet er lånt fra Google

Til en slik bukse velger jeg å bruke sort genser og sorte sko eller støvler. Less is more ikke sant :)

Ha en fantastisk uke...ta godt vare på deg selv og gjør det beste ut av hver eneste dag :)

Gleder meg til vinteren jeg...

I know! Vi er enda ikke ferdig med den varmeste sommeren på lenge og så snakker jeg om vintern....Helt på bærtur ikke sant :) Men jeg gleder meg faktisk til den fine årstiden! Syns vintern er en herlig årstid, rent bortsett fra kulda da...den kan jeg klare meg foruten. Men det er noe magisk med snøen, julen og nyttår. Jeg er et vinterbarn selv, født i desember, og julen f.eks...den betyr mye for meg. Elsker å pynte både inne og ute, og nå som vi har flyttet blir det spennende å finne ut hvordan huset skal dekoreres første julen vi er her :) For ikke å snakke om dette med å gi gaver. Love it! Gjerne ting jeg vet de har ønsket seg lenge og har behov/bruk for...Ubetalelig å se gleden i ansiktet til mine nærmeste når de pakker opp gavene sine :)
Vindusshopping i desember. Å gå gatelangs og se de vakre utstillingene overalt...da blir jeg som et lite barn igjen. Jeg elsker det! Sommerfugler i maven og masse følelser som får fra pur glede til forventninger og glede over at akkurat den tingen jeg så i det vinduet...den skal jeg gi bort. Helt fantastisk. Lysdekorasjonene på torvet her i byen er også noe jeg gleder meg til å se igjen. Trærne er så vakre der de står med tusenvis av lys.....jo..jeg blir et barn igjen i desember :)

Bildet er lånt fra Google

Men vi er ikke der riktig enda...Mye som skal på plass her i Gjøkeredet før vi kan sette oss og nyte julen. En vedovn/peis må vi ha. For hva gjør vi dersom strømmen går og det eneste man har er elektrisk fyring når det er mange minusgrader ute....Så det sier seg selv at peis...det er fornuftig investering :) Så skal gulvene i 1 etg. skiftes. Gammelt vinylbelegg skal byttes ut med nytt og de gamle brune dørene skal stedes til hvile! Nei jeg grunner og maler IKKE 7 dører en gang til! Been there-done that! Så må vi ha elektrikern hit en gang til for å få flere stikkontakter og et dobbelt stikk ute. Èn kontakt til bilen og en til lysene som skal være på den store tujaen foran huset :) Så det er alltid noe å se frem til.

Men hvilken årstid passer deg best? Sommer, høst eller vår.....eller er det vintern som er din favoritt også?

Ha en avslappende søndag og ta godt vare på deg selv :)

Jeg holdt på å drepe henne!

Vi skal tilbake til 1985...mange år siden dette hendte. Men jeg husker det som det var igår...Jeg er i leiligheten min og driver med mitt da tlf ringer. Det er pappa. Oppløst i tårer og hikstende forteller han at Tove har vært der og ranet ham. Ikke bare har hun tatt pengene hans men også alle bildene av oss barna. Jeg kommer ned med en gang... sa jeg til ham og jeg kjente at nå....nå var det mer enn nok. Hun hadde trakassert ham, mishandlet ham og ranet ham flere ganger....truet ham med kniv osv osv...og jeg var den som sto i midten av alt dette faenskapet. 
Pappa stolte på meg og visste at jeg var den som kunne ordne opp i dette. Jeg lovet ham at bildene...de skulle han få tilbake. Om det så var det siste jeg gjorde her i verden!

Det var helt grusomt å se smerten i øynene til pappa....pengene var nå en gang bare penger..men det at hun hadde tatt bildene av barna hans...det var mer enn han kunne tåle. Jeg kokte og jeg har aldri vært mer forbanna enn akkurat da. Hun bodde på et hospits rett borti gata og jeg løp bort dit og banet meg vei til rommet hennes. Hva i helvete er det du driver med di møkkakjerring??!! Jeg skrek til henne at pappa skal ha tilbake pengene og bildene...NÅ! Han ga meg pengene..Hun prøvde seg men jeg kjenner igjen drittsekker når jeg har dem foran meg. Hun løy så det rant..som vanlig. Ikke prøv deg engang! Så kom det frem at hun hadde brukt opp pengene...Greit nok, men bildene da? Hun rotet i en skuff og fant frem 1 bilde. Kom igjen Tove! Alle bildene...og jeg skal ha dem med en gang! Så etter litt om og men fant hun frem alle bildene, leverte de til meg og gikk ut på kjøkkenet som var et felleskjøkken. Der sto vinduet oppe og hun sto rett ved siden av og røykte. Så sier hun; du vet at pappa elsker meg og at jeg elsker dere...WTF??!! Når i helvete gjorde du noe som helst for å vise omtanke for noen andre enn deg selv...sa jeg. Så kom den samme gamle leksa om at det var politiet som løy, barnevernet løy...hun hadde da aldri lagt hånd på sine barn!!!??? Hvor jeg fikk styrken fra vet jeg ikke men der og da løfte jeg henne opp etter halsen med èn hånd og var klar til å kaste henne ut av vinduet. Iskaldt sa jeg bare at så det var derfor du ble fratatt 4 barn altså....og naboene kunne bekrefte at vi barna husket riktig. En hverdag fylt med vold, seksuelle og fysiske overgrep osv osv....Jeg kan hive deg ut av vinduet nå og drepe deg.. sa jeg, men vet du hva Tove? Du er faen meg ikke verdt det engang!!...Spakt hvisket hun at jammen jeg har jo født deg og gitt deg livet....Ja sa jeg, kanskje den største tabben du har gjort i ditt liv! Så plutselig kom en av de andre beboerne, tydeligvis en kamerat av henne og spurte om alt var i orden. Jeg slapp henne ned og før jeg gikk fikk hun min avskjedshilsen: får jeg høre at du har ringt, eller snakket med eller til pappa....eller vært i nærheten av ham...da dreper jeg deg. For nå orker verken han eller jeg mer av faenskapet ditt. Så gikk jeg, og med bildene i hånden kjente jeg at dette...dette var det som skulle til for å stoppe henne. Pappa stakkar...tårene rant da han hang bildene på plass og han takket meg for at jeg hadde kommet og hjulpet ham. Og Tove...hun respekterte faktisk det jeg sa og snakket aldri med ham igjen. Ei heller var hun i nærheten av ham. Hun forsto at jeg mente alvor..

Klar..ferdig..start!

Jammen da var det plutselig 1.august og jeg er nå igang med prosjekt 65! Jeg skal gå ned i vekt og målet er å veie 65 kg når jeg er ferdig. Idag tidlig viste vekten 74.2......et tall jeg overhodet ikke er fornøyd med. Da er det bare èn ting å gjøre....å få ræva i gir :) Det er alltid rom for forbedringer:)
Jeg gleder meg til å få tilbake den følelsen av å trives med vekten...at klærne sitter penere på og generelt å føle meg mer vel. Min elskede støtter meg men er samtidig nøye med å si at dette skal jeg gjøre for min egen del :)
Det er ingen mirakelkur jeg skal følge. Det handler om å bruke hodet og være mer bevisst på hva jeg putter i meg. Ikke verre enn det!

Min motivasjon er å bli mer fornøyd òg at min elskede har lovet meg en gave. Da snakker vi Gucci, Burberry eller i beste fall...Louis Vuitton....weeeee :) Det er noe med å ha denne gulroten foran seg, men viktigste er å vise meg selv at jeg klarer det. Jeg hadde ingen problemer med å gå ned nesten 10 kg for 2 år siden..manglet fattige 400 gram på å nå målet som da var 10 kg ned. Og jeg klarte det i løpet av noen få mnd :) I 1997, etter å ha flyttet fra min daværende mann bestemte jeg meg for å ta grep. I løpet av 13 mnd gikk jeg ned 37 kg! 3 måltider pr dag og 1 times gåtur hver dag.....det var det som skulle til. Så jeg vet med meg selv hva jeg kan få til. Forskjellen nå er at jeg ikke lenger kan gå disse trimturene....foten protesterer og jeg får betennelse nesten med en gang! Så nå blir det enkel husmortrim og det holder for meg :) 
Hver mandag vil jeg legge ut hva vekten viser, og så håper jeg at du heier på meg fra sidelinjen :)

Bildet er lånt fra Google

Ønsker deg en strålende dag.....gjør det beste ut av den!

Kan jeg få litt oppmerksomhet pliiiiiise.....

Jeg blir helt matt av å se hva folk gjør for noen ekstra lesertall...gjeeeeeeeeesp! Og dette er gjerne de samme som kaller andre for attention whores...øhhh..javel?! Under påskudd om formbilder så skal alt annet på kroppen vises...aller helst brystene, rompa og gjerne et snev av underlivet......Kjære vene....er dere virkelig så desperate etter oppmerksomhet at dere gjør dere selv så billige? Er det alt dere har å tilby? Holder det ikke med debatt-innlegg eller noe annet? Eller er det for kjedelig? Høres sikkert fryktelig prippen ut men det får så være. Hvor blir det av selvinnsikten? Har dere hørt om at valgene dere tar idag kan slå dere i ansiktet i morgen? Jeg vet om bloggere som ikke kan stå for det de har gjort, men heller beskylder andre for å mobbe og sette ut falske rykter...WTF?? Hva med å tenke litt før dere legger ut ganske frekke bilder? Det er ingen hemmelighet at potensielle arbeidsgivere googler sine arbeidssøkere.....noe jeg forstår. Som ansatt skal man representere bedriften og man fremstår som relativt useriøs dersom man spammer nettet med lettkledde bilder av seg selv. 

Som 50-åring og mottager av uføretrygd er det ingen som googler meg og glad er jeg for det! Jeg la nemlig ut et bikinibilde av meg selv for noen dager siden, noe jeg aldri ville ha gjort dersom jeg var i arbeid. No way! Og det er noe som ikke skjer igjen :) Jeg liker ikke å legge ut bilder av meg selv...det føles rart og litt småekkelt. Eneste grunnen til at jeg gjorde det var som et svar til en jente på 19 som syns det var så grusomt med alle disse gamle kjerringene med sine lange og gamle rumper på stranda..??!! Ikke pokker om jeg lar noe slikt gå ubesvart hen....
At man er stolt av kroppen sin er helt supert! Men er det ensbetydende med at man må vise den frem til hele verden...fordi man kan? Man kan faktisk gjøre det stikk motsatte og beholde verdigheten og selvrespekten. Anbefales!

Grumpy people...what a joy they are....

Nordmenn er opplest og vedtatt en sutrenasjon av dimensjoner! Og jeg kan ikke få sagt det tydelig nok hvor sterkt jeg misliker regelrett sutring. Gjerne basert på...ingenting! Enkelte har det faktisk ikke bra dersom de ikke får klaget sin nød. Om det er over matvarepriser, eller folkeslag eller hva det nå måtte være..samma det bare de får sutret litt...da blir alt så meget bedre...øøøhhh...
For det er gjerne sånn at de som klager og sutrer mest er de som har det bra. Men å ta 2 steg tilbake og se på hva man egentlig bitcher om...dèt er så vondt og vanskelig!
Mange bruker bloggen sin som dagbøker og skriver om hvordan de har det. I min verden er det en stor forskjell på å sutre over at man har lagt på seg kontra å fortelle at angsten eller flashbacksene herjer...Man er selv herre over hva man putter i seg og da nytter det ikke å sutre i etterkant og la sin skuffelse over seg selv gå utover andre.
Jeg har gått i terapi i mange år og noe av det viktigste jeg har måttet lære meg er å rette sinnet/frustrasjon/følelser dit de hører hjemme. For det er faktisk ikke kjærestens skyld dersom jeg er sur på meg selv pga vektøkning...for ting jeg har valgt å putte i meg f.eks. Da har jeg ingen rett til å ødelegge hans dag med mitt dritthumør! Hell no!

Bildet er lånt fra Google

Svigers er sånn. Energivampyrer kaller jeg slike som tapper folk for energi pga konstant klaging og fordømmelse. Bare èn av grunnene til at jeg ikke har sett dem på 6 år...og det var mitt valg..Grensesetting kalles det :) Orker ikke sånne negative folk rundt meg som er mer opptatt av hva man veier enn hvordan man har det! De har flere hundretusen på konto...men de har sort belte i bitching over priser og avgifter på alt...rett og slett!
Jeg velger bevisst hva slags folk jeg vil ha i livet mitt. Og jeg velger folk som står på, som evner å se det positive i ting og som faktisk forstår hvor godt vi egentlig har det :) Count your blessings sies det....det gjør jeg stadig vekk og du verden så godt jeg har det :)

Ha en finfin dag, ta godt vare på deg selv :)

Skal vi bytte?

Enkelte mennesker tåler ikke min fleip om at jeg jobber i AS Helårsferie....som jeg velger å kalle det. Jeg er jo 100% uføretrygdet og da føles det jo slik at jeg har helårsferie faktisk.
Jeg har blitt kalt arrogant, drittkjerring...you name it...Men bak disse aggressive uttalelsene..aner jeg et snev av misunnelse...Men back at`ya...du som tror det er så herlig å ikke ha en jobb å gå til. Eller som tror at jeg faker fordi man ikke kan se mine lidelser utenpå...Du er herved invitert til å ha min hjerne og mitt hjerte i 1 uke. Det du får da er følgende: angst, sosialangst, en personlighetsforstyrrelse, en kropp som herjes av fibromyalgi, PTSD, bulimi, tvangstanker vedr mat, forstyrret selvbilde. I tillegg får du også flashbacks, en følelse av å aldri høre til noe sted. Og på toppen av det hele; et samfunn som ser ned på deg og fordømmer deg fordi lidelsene dine ikke sees utenpå. Så....skal vi bytte?
Jeg tar gjerne det livet du har;  å kunne bidra til fellesskapet på en mer konstruktiv måte enn hva jeg gjør nå med min lave skatt....Kritiske blikk og krasse kommentarer gleder jeg meg også da  til å slippe  i en ukes tid :) Å føle seg viktig,  hel og totalt uten synlige eller usynlige plager...gudbedre...det skal bli godt! For ikke å snakke om å kunne slippe å lure på hvilken årstid det er uten å sjekke kalendern eller kikke ut av vinduet....Dagene flyter ikke så i ett når man jobber som når man er mottager av kunstnerlønn...ja det er en fleip..det også!....
At voksne oppegående mennesker fordømmer uføretrygdede mennesker uten tanke på å sneie borti tanken om at enkelte lidelser ikke står stemplet i pannen...det finner jeg merkelig....Men det er kanskje slik når man er blottet for empati og menneskekunnskap? Er det èn ting  jeg aldri vil bytte med deg så er det min livserfaring og selvinnsikt. Men alt den andre....det skulle jeg gjerne hatt tilbake. For jeg var der. Jobbet til jeg stupte og ble liggende...my mistake at jeg ble liggende altfor lenge...Men jeg har reist meg, med hjelp av fantastiske mennesker og egen innsats. Jeg kan ikke jobbe mer, til det er skadene altfor store. Men vet du hva? Det er greit. For jeg har prøvd. Så inntil du vet hele min..og andres historie....hysj!

Planene fremover...

Selv om jeg jobber 100% i AS Helårsferie..les: er uføretrygdet, så har jeg faktisk planer :) Noe jeg syns er veldig viktig for å ikke føle at jeg visner helt når jeg bare går hjemme. Det første jeg skal er å gå ned 8 kg. Hvorfor akkurat 8? Fordi da er jeg der jeg trives best. Og det skal skje over tid. Ikke noe mirakelkurer a la 10 kg ned på 2 uker...for så å sprette opp 15 kg over de neste 4 ukene. Been there-done that! Du snakker om bortkastet tid og penger! Sunn mat og bevegelse er det eneste som fungerer...alltid :)
Så er planen å få ferdig soverommet mitt helt. Det eneste som gjenstår nå er et klesskap og en sengegavl...helst med hvitt skinn for det er så lekkert! Og til neste år skal det legges nytt gulv der. Nå er det vegg-vegg teppe der og det har vært usannsynlig varmt og klamt der pga teppet denne sommeren.....Liker gulv jeg kan vaske jeg :)
Punkt 3 på listen er å spare til en Louis Vuitton Messenger Abbesses...som forøvrig ser sånn ut..

Bildet er lånt fra Google

Planen er å kjøpe den på eBay, fra den samme selgern som jeg kjøpte min forrige LV veske fra. Selgern er forøvrig en butikk i Tokyo hvor reglene for å selge brukte merkevarer er veldig strenge. Der skal man sertifiseres osv osv....Og det er faktisk slik nå på eBay at hvis man prøver å selge fakevarer blir man politianmeldt! Enkelt og greit!

Det å gjøre noe meningsfylt og fylle dagene med gjøremål har jeg stor tro på. Jeg har dager hvor jeg ikke får gjort noe pga angst og fibromyalgiplager. Èn ting skal jeg klare uansett hvor ræva dagen er og det er å pelle meg i dusjen og få på meg skikkelige klær. Det er ikke en plan...det er et must for å beholde verdigheten og selvfølelsen :)

Bildet er lånt fra Google

Kjør pent og ta vare på deg selv :)

Come into my office :)

Dette rommet tilbringer jeg mye tid i. Det er her blogginnleggene skrives, det er her det freses, furtes, gråtes og røykes...ja jeg har mitt eget røykerom/kontor. Veldig heldig sånn :) Jeg måtte gjennom 2 malerunder før jeg fant ut at hvorfor ikke bruke den farven jeg vet jeg trives best med....litt treg i oppfattelsen der ja...hihihii :) Anyway....jeg endte opp med å male 3 av veggene i en farve som heter Hule...dyp marineblå....bare elsker den farven :) Den siste veggen, altså der gardinene er malte jeg hvit. Enkelt og greit.

Og selvfølgelig må det være bling-blinglampe i taket!! Haalloo......:) Gardinstoffet er kjøpt fra USA og kostet under 50 kr metern! Mønsteret kalles Sultana og du finner det her...

Ole Brumm-skoene som sønnen brukte da han var liten...De betyr så mye for meg..Akkurat som det skapet de henger på. Et skap jeg kjøpte da jeg hadde flyttet til Drammen. Jeg fant det på Fretex og falt pladask. Hvem som har laget skapet, det har jeg ingen anelse om, jeg vet bare at jeg digger det:) Sjarmerende og spesielt er det.....

Vi trenger space min kjære og jeg. Han har sin mancave og jeg har kontoret. Det er så deilig å kunne trekke seg tilbake og drive med sine ting uten å bli forstyrret av noen. Å være *me myself and I* er viktig for meg...for alle mener jeg. Vi har takhøyden og rausheten i forholdet og har full forståelse for den andres behov. Ingen sure kommentarer om  at *hvorfor vil du ikke sitte her* eller noe annet. Gotta love that...I know I do og jeg kunne ikke vært sammen med noen som ikke ga meg luft!....:)

Er det virkelig så enkelt?

PT....Personlig Trener...eller slavedriver om du vil :) Nei jeg skal IKKE bli det, men jeg ser at det er altfor enkelt å bli det! Noen påstår at de brenner for overvektige og vil hjelpe dem...men når man ikke kan hjelpe seg selv engang, hvordan kan man da tro at man er istand til å inspirere og motivere andre? Når det kommer flerfoldige innlegg i uken/satt på spissen...som handler om enten manglende motivasjon eller fravær av viljestyrke og legitimering av sprekker på diett og vektøkning osv osv...da begynner jeg virkelig å lure. Personlig hadde jeg ikke likt å hatt en PT som var overvektig....da mener jeg med bilringer og som fremstår som lite trent, fordi det sender signaler om at vedkommende ikke tar seg selv og sin kropp på alvor. For å si det sånn; det blir for meg like dumt som at jeg skal få andre til å slutte å røyke når jeg røyker selv! En trener skal motivere, være et forbilde, inneha nok kunnskap om overvekt og hvorfor folk er overvektige/ eller blir det...Ei heller passer det seg at en PT snakker nedsettende om seg selv og andre overvektige ved å kalle dem det styggeste ordet jeg vet om..*feit*...Alle vet at det er et av de mest brukte mobbeordene, noe alle som enten har vært eller er overvektige dessverre altfor ofte opplever eller har opplevd. Hva slags signaler sender det h*n som endelig har tatt motet til seg og oppsøker et treningssenter? Skal man virkelig der også få slengt i ansiktet noe man har hørt altfor ofte? Er det virkelig så enkelt som at hvis man har gått ned X kilo så er det fritt frem og dermed kan *alle* som vil bli en PT? Fordi man har muligheten på nett? Nå vet jeg at noe av *utdannelsen* innebærer at man må vise sine kunnskaper i praksis. Da håper jeg de som egentlig aldri burde bli PT ramler fort av lasset. For det stinker av hele opplegget spør du meg!
Jeg stiller krav og har forventninger til de som jeg ber om at skal hjelpe meg..mot betaling, og da forventer jeg faktisk at de kan tingene sine. I alle år, fordi jeg har vært overvektig selv, har jeg hatt og har fortsatt en dyp respekt og forståelse for overvektige og deres liv/hverdagsutfordringer. Men når jeg ser at overvektige bruker andre overvektige ene og alene for å bli kjent og under påskuddet om at de ønsker å hjelpe andre overvektige....da blir jeg skuffet og forbanna...Det er så smakløst og respektløst som det går an. Men vi vet jo alle at enkelte er villige til å selge sjelen sin i håp om *fortune and fame*.....Har bare èn ting å si om hva jeg syns om det....æsj!

Det var dagens utblåsning og det var godt å få det ut :)

Bildet er lånt fra Google

Ha en fantastisk dag og ta godt vare på deg selv :)

I have a dream....

...eller flere :) Min absolutt største drøm er å få overvære Edinburgh Military Tattoo....Er det noe som fascinerer meg så er det flotte menn i uniformer som kan å marsjere/drille....aaahh...sukk :) Dessverre skjer det akkurat når min elskede må på jobb igjen/ han er lærer....så jeg må enten dra alene eller vente til han har blitt pensjonist :) Og noe av det vakreste jeg vet å høre på er sekkepiper!! Gåsehud og tårer i et salig kaos.... Det er noe med den musikken som går rett hjem hos meg og jeg blir så rørt...spesielt når jeg hører Amazing Grace spilt på sekkepipe...Oh Lordi... gi meg kleenex! Jeg var på Oslo Military Tattoo for mange år siden..men det kan nok ikke sammenlignes med det som skjer i Skottland nei!

Bildet er lånt fra Google

En annen av mine store drømmer er å være med i en luftballong! Selv om jeg har høydeskrekk så er det noe med luftballonger jeg bare digger og har veldig lyst til å oppleve....Og min kjære har snakket litt om hvordan han kan få til det....tenk om..tenk om :) Tenk så fantastisk gøy da! Se landskapet fra fugleperspektiv og bare seile avgårde......Jatakk kjære....:)

Bildet er lånt fra Google

Er du en drømmer eller er du av typen som drømmer men gjør alt for å få oppfylt drømmene dine?

Når maten blir en fiende....

Jeg har slanket meg siden 1984.....Det er 30 år det! 30 år med fokus på å bli tynn..for enhver pris! Det begynte da jeg ble dumpet av min daværende kjæreste...1 uke før vi skulle feire 2 årsjubileum...Det er lite jeg husker fra dagene etter. Jeg må ha fått sjokk tror jeg for jeg så ikke at den kom i det hele tatt. En syk tanke om at hvis jeg bare ble tynn nok så tok han meg tilbake festet seg og jeg gjorde alt for at det skulle bli slik. Men det ble jo ikke sånn...Sånn det ble var at maten ble min verste fiende. Mat ble et nødvendig onde. Ikke hadde jeg matlyst, jeg var kvalm av sorg og det lille jeg fikk i meg kastet jeg opp igjen. Det kalles bulimi. Den befriende følelsen av å kvitte seg med maten ble en rus.....Også følelsen av å være ren...altså å ha forbrent det jeg spiste. Trening. Joggebølgen herjet og jeg hev meg på. Løp gatelangs i Oslo og har vel aldri sett bedre ut. 171 høy er jeg og veide da 54 kg på det laveste. Men jeg er kraftig bygd og vil aldri se radmager ut uansett...noe jeg vet nå. Det var ikke den ting jeg ikke var villig til å gjøre for å bli enda tynnere. Misbruk av vanndrivende tabletter og avføringspiller ødela nesten hele systemet. At jeg overlevde er ufattelig. Jeg har krøpet på alle 4 i smerter pga avføringstablettene....Var sikker på at jeg kom til å dø der og da. Lot jeg det stoppe meg? Åh neida.
Ambulansen hentet meg da jeg besvimte på et utested.....Dagene i forveien besto av tabletter, vann og tilsammen 2 skiver...som ble kastet opp...Min venninne og jeg satte oss ned og jeg tok en liten slurk av en øl....så besvimte jeg. Ble kjørt på legevakten og fikk beskjed om å spise..og thats it! Livet besto av å slanke seg....bli radmager og lykkelig. Ehh....nei. Jeg ble enda mer ulykkelig fordi jeg ikke ble så tynn som jeg ønsket. Selv på det laveste var jeg i mitt hode og i mitt speil altfor stor. Det er kanskje noe i det man sier....*man ser det man vil se*.....

Bildet er lånt fra Google

Maten er nå 30 år etter fortsatt en fiende. Men jeg har blitt venn med den....så god venn som man kan bli med det som er ens verste fiende. Tankene rundt vekt og str lurer i bakhodet, noe det alltid vil gjøre. Men jeg har akseptert at det er sånn. Og jeg spiser sunt fordi det er bra for meg. Men redselen for å bli stor er der. Jeg drømmer nå om å gå ned noen kilo. Jeg vet hvordan jeg skal gjøre det og hva som må til. Noe har jeg lært etter så mange år med spiseforstyrrelser....det gjenstår bare å lære meg at jeg er god nok slik jeg er uansett hva vekten viser. Jeg er ikke overvektig, så jeg trenger strengt talt ikke å gå ned disse kiloene. Men det handler om å føle seg vel og det faktum at klærne sitter penere på. Hva vekten viser betyr noe og de som sier at de ikke bryr seg om det mistenker jeg for å ikke fortelle hele sannheten..... Vekt er en jentegreie og de aller fleste jeg kjenner er opptatt av tallet på vekten.
Det er mange år siden jeg kastet opp sist og avføringstabletter er historie. Det samme med vanndrivende midler. Det er jeg veldig stolt av. Og jeg har lært å leve med disse tankene og la de forbli tanker.
Når jeg nå vil ned i vekt kommer jeg ikke til å nekte meg verken kaker, junkfood eller noe annet. Det handler om måtehold.
Noen tanker der på morningen, men jeg vet at mange sliter med slike tanker og derfor ville jeg dele.... 

Ønsker deg en fin uke...Ta godt vare på deg selv..:)

My Divaliscious bedroom!

Et av de rommene her i Gjøkeredet som jeg er mest fornøyd med er soverommet mitt. Vi har separate soverom fordi vi har ulik døgnrytme og vi tar hensyn til våre egne behov...ikke noe mer spennende enn det :) 
Nuvel......tilbake til soverommet. 3 av veggene er malt i en farve som heter Marrakesh...men jeg blandet den ut med litt hvitt for å få den litt lysere :) 

Tapeten bak sengen er kjøpt på eBay til kr 250,- pr rull...I Norge koster den det dobbelte...ihvertfall! Jeg digger *knappetapeten*...:) 

Lysekronen er kjøpt på Dag`s Marked og jeg betalte 699,- for den...Den løfter inntrykket av rommet og som det luksusdyret jeg er så må jeg ha litt bling-bling rundt meg.

 

Dette gardinstoffet er mer gullfarvet enn hva bildet viser...men det er så vakkert! Også kjøpt på eBay...brodert silketaft til 250,- kr metern...Kan ikke annet enn å like sånne priser :)

De små nattbordslampene fikk jeg tak i på Jysk...hele 149,- kr pr stk :) Puter er et must! Mange og i forskjellige varianter. Mine er både hjemmelagde og ferdigsydde/kjøpt.

Har også store planer om et headboard/sengegavl etterhvert.....men nå skal jeg bare nyte det faktum at jeg ikke skal pusse opp noe mer.

 

Ønsker deg en avslappende søndag...Nyt den og gjør det beste ut av dagen :)

Dine problemer er dine!

Jeg trodde jeg leste feil da jeg kom over følgende uttalelse: jeg syns det er så egoistisk at folk som vet at jeg er på slankern spiser kaker, is, godis eller annen usunn mat i mitt nærvær....Og jeg har lest flere slike uttalelser fra folk som er på diett/slanker seg.......Seriøst??!! Du må kødde!! At du ikke har snev av viljestyrke er faktisk ene og alene ditt problem og derfor bør du ikke plage meg eller andre med slike egoistiske *ønsker*..! Hvor mye hensyn skal man ta? Skal man forstå folk ihjel og la de styre livene våre? Jeg mener NEI! Det er noe med å sette grenser for hvor mye man skal la andre bestemme. DU må ta ansvar for at DU ikke har viljestyrke og ikke overføre det problemet til meg.

Alle har vi opplevd at det er kaker, snitter eller noe annet på jobben i en eller annen sammenheng. For mitt vedkommende var det aldri et problem. Var jeg på slankern, javel...da tok jeg enten 1 stykke eller jeg droppet det. Det var faktisk ikke verre enn det. Hvorfor problematisere det og kreve at *alle andre bør ta hensyn til meg*..? Det i mine ører bekrefter bare at man ikke er villig til å ta ansvaret selv men overlater det til andre. Rimelig egoistisk det også mener jeg.
Å be folk om å ikke drikke seg fulle eller røyke i sitt nærvær syns jeg ligger på et helt annet nivå. Da snakker vi om reell helsefare. Enkelte er så allergiske mot røyk at de blir veldig syke og derfor må be andre om å la være å røyke i deres nærvær. Det bør være en selvfølge at man tar hensyn til det. Jeg røyker selv og har ikke noe problem med å etterkomme et slikt ønske. Når jeg er på besøk hos noen og jeg skjønner at det ikke røykes i det huset, jammen da er det jo bare å gå ut :) Jeg gidder faktisk ikke å spørre engang om jeg kan få røyke inne. Hvorfor skulle jeg det? Det er mitt problem at jeg røyker :)
Min elskede og jeg rører ikke alkohol. Vil noen ta seg en øl eller et glass vin, så er det greit. Men fulle folk, de er ikke velkomne her. Da sendes de hjem. Hvorfor? Fordi det finnes ikke mer uforutsigbare folk enn fulle eller rusa folk. I verste fall kan det være snakk om liv eller død. Enkelte tåler ikke rusmidler i det hele tatt og blir ekstremt aggressive. Det liker ingen av oss og derfor har vi de reglene som vi har.

Ellers har jeg det bra og nå fikk jeg det mye bedre etter denne utblåsningen :) 

Ha en riktig god helg, kos deg og ta godt vare på deg selv :)

På tide med nye briller...

Jeg elsker mine briller fra Chanel, men nå er det på tide å bytte. Jeg må ha nye glass og jeg ønsker meg en innfatning som er snillere til mitt ansikt. Les: ikke sorte :) På Mallorca prøvde jeg en stålinnfatning og jeg falt pladask. Ikke bare er de klassiske men det er en *farve* som kler meg bedre. Min ansiktsfasong kler best en bred, smal og firkantet modell...noe slikt som denne:

Bildet er lånt fra otticanet.com

Gucci har mye lekkert og en av mine favoritter er denne modellen i *turtle* brunspettet....stor forskjell på å ha sort innfatning kontra brun!!

Bildet er lånt fra interoptik.no

For oss som bruker briller nesten døgnet rundt, så er kvaliteten veldig viktig. Brillen skal være behagelig å gå med i mange timer, den skal kle ansiktet, gjerne være litt typete :) For meg blir det et smykke jeg skal være stolt over å bære og å vise frem. Derfor bruker jeg litt mer på briller enn hva andre ønsker å gjøre. 

Selvfølgelig hadde det enkleste vært å bruke linser, men det kan jeg bare glemme! Har altfor liten tåreproduksjon...*jøss..har jeg det...jeg som ei sippeguri av en annen verden*...:), har prøvd linser men så ut som en dreven hasjrøyker etter kort tid og måtte bare legge det prosjektet på hylla! Jeg gleder meg til å gå på brilleshopping og forhåpentligvis finne et par briller jeg er like fornøyd med som det jeg har vært hittils med Chanel-brillene mine. For de var verdt hver eneste krone jeg betalte for de :)