tirsdag 21. mai 2013

Ikke rør meg!

Berøring....Varme hender og myke bevegelser...Kjærtegn...Et stryk på kinnet. Bare ordene gir en good feeling ikke sant:)) Men for meg er det ikke sånn....Jeg tåler ikke å bli tatt på av fremmede eller å bli massert. Da reaktiveres altfor mye og PTSD`n spretter frem som løvetannen på plenen...
Jeg fikk usannsynlig mye juling som barn og det sitter i hver eneste lille muskelfiber i kroppen den dag idag. Det har vært noen forsøk på massasje og fysikalsk behandling som har endt med tårer og et vanvittig sinne. Det har jeg tatt konsekvensen av og slutte med! Jeg orker ikke å utsette meg selv for det flere ganger. Jeg bare aksepterer at det er slik og går videre.
Slagene i ansiktet er noe av det som sitter best i minnet..og ingen får lov uten min tillatelse til å ta på ansiktet mitt. Så ansiktsbehandlinger og slikt kan jeg bare drømme om....jeg tar ansiktsmasker og slikt selv. Mye billigere og jeg slipper PTSD`n i etterkant. Hvorfor skulle jeg utsette meg selv for noe jeg vet ikke gjør meg godt in the end..?
Nå som oppussingen nesten er ferdig kjenner jeg at kroppen hadde hatt veldig godt av en eller annen muskelavslappende behandling...men som sagt massasje er helt uaktuellt!! Ikke knasker jeg tabletter *bare fordi*....Jeg går heller og tar noen timer med sol...deilig det:)) Og like deilig er det etter en soltime å stelle føttene sine. Det gjør jeg også selv..og lakkerer tåneglene selvfølgelig:)) Den følelsen er så utrolig god når man føler at man svever avgårde på nystelte føtter med røde eller rosa negler....me like:)) Da slapper jeg av og har det godt i absolutt hele meg....fordi jeg fortjener det og fordi det er bra for meg:))


2 kommentarer:

  1. Tusen takk for at du er åpen om dette vennen! Vi som ikke kjenner til dette har mye å lære av å lese innlegg hvor bloggere er åpne om psyken sin. En ting er å lese om dette i en lærebok, men noe annet er å lese personlige erfaringer. Da jeg jobbet som lærer og spes.ped i skolen hadde jeg en elev som hadde PTSD. Jeg hadde lært om det i spes.ped, men det var kun gjennom lærebøker gjennom studiet. Noe annet er å jobbe med det. Jeg oppdaget fort at det å lese om PTSD var noe helt annet enn å jobbe med eleven som hadde det. Var også i noen år støttekontakt for en person som hadde PTSD, og hennes PTSD var totalt annerledes enn eleven jeg hadde på skolen. Derfor synes jeg det er kjemepflott at du er åpen om hvordan du har det med PTSD!

    Jeg vil si du er ei kjempeflott og ærlig dame med en kjempeherlig sans for humor:)

    Ønsker deg en kjempefin flyttedag!

    Stor klem fra Toril

    SvarSlett
    Svar
    1. My pleasure vennen:)) Enhver PTSD er like individuell som hvert menneske..og enhver takler og reagerer veldig forskjellig. Der noen blir sinna blir andre trist...og noen kan besvime mens andre har en indre reaksjon. Så det er fint at du sier at det å lese om PTSD er noe helt annet enn å oppleve det og lese om det av folk som lever med det:))
      Tusen hjertelig takk for dine fine og gode ord...de varmer veldig:)) Ha en super dag videre snuppelure, stooor klem til deg:))

      Slett