Faktisk er jeg glad for at hun er død!

Noen vil garantert mene at jeg er bitter og full av hat siden jeg kan finne på å si noe slikt om min såkalte mor. Jeg sier såkalte fordi jeg er av den oppfatningen at *tittelen* mor/mamma...den skal man gjøre seg fortjent til! Hun gjorde absolutt ingenting for å fortjene å bli kalt mamma...Jeg kan faktisk ikke huske at jeg noengang har kalt henne det. En naturlig konsekvens når jeg var redd henne allerede fra jeg var spedbarn...Rapportene fra sykehuset som ligger i barnevernsmappen min bekrefter det....*barnet viser tydelige tegn på stress og angst når Tove besøker babyen/meg*....Dèt sier ganske mye det!
Jeg har heller aldri savnet henne...jeg var pappa`s jente. Noe hun absolutt ikke tålte. Sjalusien hennes ødela både pappa og meg. Tenk å være så *liten* at du er sjalu på ditt eget barn?! Jeg vil aldri forstå slikt...for det rett og slett totalt uforståelig.
Jeg fikk beskjed om at hun lå for døden og at hvis jeg ville ta farvel med henne så måtte jeg gjøre det nå....vel...det var så lite interessant å snakke med henne og hva hadde vi å snakke om? Ingenting!! Derfor dro jeg heller ikke, fordi det føltes riktig for meg. Et bevisst valg jeg ikke angrer et sekund på at jeg tok.
Hun fikk sjanser på sjanser og siden hun sluttet å drikke tok det ytterligere 10 år før hun ga lyd fra seg....sier ganske så mye det om hvor mye ens 4 barn betyr. Hun kjempet aldri for oss...For å illustrere det; dagen etterat barnevernet tok oss fra henne, da solgte hun de få plaggene som lå igjen etter oss...ehhh...ok.....
I mange år hatet jeg henne, men det ble det en brå slutt på den dagen jeg selv gikk i kjellern med et brak. Da lærte jeg å bruke min energi og mine tanker på de som er der for meg og som aksepterer meg 100%....og jeg lærte det viktigste i livet...grensesetting. Og hva jeg må ha og ikke bør ha i livet mitt for å ha det så bra som mulig.
Jeg forventer ikke at alle forstår....man må ha vært i en sånn situasjon selv for å fatte hvor destruktivt og skadelig det er å være i hus med et menneske som behandler sine barn på en så forkastelig måte som det hun gjorde...gjerne med verbal og fysisk vold. Noe som i de aller fleste tilfeller lager så store skader at de er det man kaller uopprettelige. Hun bidro til å ødelegge 4 mennesker.....Det er alt annet enn greit....Det som er greit er at hun er død...det beste for alle parter vil jeg påstå...