..the feeling of being unwanted...Den setningen oppsummerer følelsen jeg hadde gjennom hele oppveksten og gjennom andres handlinger ble meg vist....Kjenner den ekstra sterkt på dårlige dager...For meg blir spørsmålet: Når ikke engang din mor eller far kjemper for deg...hvordan kan man da forvente at andre gjør det? Da må man kjempe sin egen kamp sier noen...Det er så lett å si for den som aldri har opplevd akkurat dèt...for hvordan kan man klare å se sin egen verdi når så få har vist deg at du er verdt å kjempe for...? Jeg leter fortsatt etter et svar på hvordan....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar