Ned for full telling!

De siste dagene har jeg fått det jeg visste ville komme. En reaksjon på stresset vi dessverre fortsatt befinner oss i. For leieboern har enda ikke klart å komme seg ut...bare 17 dager igjen....Men jeg er fullstendig tappet for krefter nå. Sliten, forkjølet, dårlig apetitt, trøttere enn det jeg vanligvis er, gråter for alt og ingenting og lunte som er ca 1,5 mm kort...Stakkars kjæresten min, han får gjennomgå noen ganger..Takk gode makter for at han forstår hva som skjer og ikke tar det personlig. En mann med ryggrad og verdighet er det han er:)
Jeg orker å dusje og gå en liten tur med hunden hver dag..men that`s it! Her er batteriet flatt og jeg får ikke ladet det før leieboern er ute..så enkelt er det. Jeg har bursdag i morgen. Gleder jeg meg? Nei...kunne like gjerne vært en hvilken som helst dag...3.april eller 16.oktober....Det sier meg mye om hva jeg må gjøre nå fremover. Det ene er å ta det helt med ro. Så er det å gi fullstendig f...i hva andre sier om meg som ikke engang kjenner hele historien rundt dette med leieboern. Enkelt? Nope...ikke når man vet at man har gjort absolutt alt etter boken og bare har villet hjelpe. Men når folk ikke ønsker å bli hjulpet da hjelper det lite uansett hva man tilbyr.

Resten av kvelden skal brukes til å se håndballkamp sammen med min elskede og vi skal snakke om hva slags bolig vi ønsker å kjøpe.....Dèt gir faktisk litt energi:)

Ha en kjempefin kveld!!