Alle har vi opplevd at det er kaker, snitter eller noe annet på jobben i en eller annen sammenheng. For mitt vedkommende var det aldri et problem. Var jeg på slankern, javel...da tok jeg enten 1 stykke eller jeg droppet det. Det var faktisk ikke verre enn det. Hvorfor problematisere det og kreve at *alle andre bør ta hensyn til meg*..? Det i mine ører bekrefter bare at man ikke er villig til å ta ansvaret selv men overlater det til andre. Rimelig egoistisk det også mener jeg.
Å be folk om å ikke drikke seg fulle eller røyke i sitt nærvær syns jeg ligger på et helt annet nivå. Da snakker vi om reell helsefare. Enkelte er så allergiske mot røyk at de blir veldig syke og derfor må be andre om å la være å røyke i deres nærvær. Det bør være en selvfølge at man tar hensyn til det. Jeg røyker selv og har ikke noe problem med å etterkomme et slikt ønske. Når jeg er på besøk hos noen og jeg skjønner at det ikke røykes i det huset, jammen da er det jo bare å gå ut :) Jeg gidder faktisk ikke å spørre engang om jeg kan få røyke inne. Hvorfor skulle jeg det? Det er mitt problem at jeg røyker :)
Min elskede og jeg rører ikke alkohol. Vil noen ta seg en øl eller et glass vin, så er det greit. Men fulle folk, de er ikke velkomne her. Da sendes de hjem. Hvorfor? Fordi det finnes ikke mer uforutsigbare folk enn fulle eller rusa folk. I verste fall kan det være snakk om liv eller død. Enkelte tåler ikke rusmidler i det hele tatt og blir ekstremt aggressive. Det liker ingen av oss og derfor har vi de reglene som vi har.
Ellers har jeg det bra og nå fikk jeg det mye bedre etter denne utblåsningen :)
Ha en riktig god helg, kos deg og ta godt vare på deg selv :)
Kjempebra innlegg vennen! Hva??? Er det mulig? Handler ikke slanking om viljestyrke? Mannen min pleier å si det så fint at man kan ikke la verden tilpasse seg sitt behov. Hvis man holder på å slanke seg så må andre folk få lov til å spise hva de vil, og hvis personen ikke greier å se på, har vedkommende et stort problem!
SvarSlettDu peker på noe viktig når du nevner dette med røyking, for som du skriver så blir enkelte syke av røyk. Vi som røyker aksepterer at det ikke røykes inne i huset til de vi besøker, og da er det som du sier bare å gå ut. De gangene vi er ute på en utepub, er spør jeg alltid om det er greit at jeg røyker, og hvis noen sier at de er allergiske, så går jeg bort fra det bordet hvor vi sitter.
Mannen min er også avholdt. Han blir dårlig i magen av alkohol, men han aksepterer at andre tar seg et glass vin, eller et glass øl.
I enkelte familier kan det være alkholisme, og da vet jeg at de familiene ikke serverer alkohol når alkoholikeren er tilstede.
Ønsker deg en kjempefin lørdag vennen, og fortsatt riktig god helg .)
Stor klem fra Toril
God lørdagsformiddag vennen :) Jo, det var det jeg trodde også...at det handler om viljestyrke og viljen til å måtte ofre enkelte ting når man vil ned i vekt. Men enkelte har fryktelig vondt i akkurat dèn delen av kroppen....baaah :) Hurra for mannen din...syns han sa det på en helt super måte :) Man kan ikke kreve at verden tilpasser seg sittbehov...hvordan skulle det sett ut da...sukk..:) Mange røykere er lite hensynsfulle og kravstore, men ingen jeg kjenner er slik. Vi går ut og vi tar hensyn. Jeg røyker aldri inni et busskur f.eks....går heller vekk og plager kun meg selv :) Syns det er flott at de familiene du nevner gjør det slik. Man serverer rett og slett ikke alkohol og så får det være opptil alkoholikern om h*n akseptere det og kommer eller ikke dukker opp i det hele tatt. Ha en riktig fin helg videre snuppa :) Stoor klem og ta godt vare på deg selv :)
SlettJeg er helt enig med deg. De som sier sånne ting og som sier de ikke kan spise itt og datt fordi det er usunt, og likevel er store, gjør at en liten anorektiker som meg blir enda reddere for mat. For, mat er et naturlig behov. Og om man har et variert kosthold er ikke et kakestykke farlig De farliggjør maten. Hva de dytter i seg etter å ha liret av seg slike kommentarer i plenium, vet jeg ikke. Jeg vet bare at de skaper et samfunn der der er "galt" å feire med et kakestykke, i stedet for å kunne kose seg ved ulike anledninger. Måltider kan byttes ut for å delta. De kan, i motsetning til meg, spise vanlig mat, og da er det så enkelt som å bytte ut noe annet de hadde tenkt å spise senere med det de spiser i et sosialt lag. Blogg videre! (og besøk meg gjerne).
SvarSlettForstår så godt det du sier og kunne ikke vært mer enig!! Jeg vet om folk som påstår at de følger dietter men går ikke ned...skal lure på hva de spiser mellom det de egentlig burde spise....Må bare gi deg en stor applaus for din reflekterte kommentar...*applaus..applaus*....Jeg har vært overvektig selv og hadde sort belte i unnskyldninger for det ene og det andre....Det er noe med å forstå hvorfor man har det forholdet til mat som man har og ofte handler det om helt andre ting enn selve kakestykket, brødskivene eller hva det nå måtte være. Da jeg fikk kvittet meg med årsaken til hvorfor jeg trøstespiste....da var ikke det behovet der lenger og jeg gikk ned 37 kg på 16 mnd...på en sunn og bra måte. 3 måltider pr dag, 1 times gåtur/til og fra jobb og godis på lørdager. Det var ikke verre enn det. Men det krevde vilje og jeg ville ned i vekt og finne tilbake til meg selv. Og da var det slutt på alle teite unnskyldninger også. Å forvente /kreve at alle andre skal ta hensyn blir bare for dumt....så vi er helt enige vi :)
Slett